Nå får kokain- og cannabisbrukere lov til å gi blod

I Danmark deler Blodbanken nå ut PS4-spill for å tiltrekke seg friskt blod. Blodbanken på Ullevål vil helst ikke lokke med premier, men reglene for rusbruk blant blodgivere er ikke så strenge som før. Vi tok en prat med Vibeke Svenningsen, Fagleder og bioingeniør ved Blodbanken ved Oslo universitetssykehus.

b
a

Hvordan går arbeidet, får dere inn mye blod om dagen?
– For øyeblikket har vi et godt lager, men det er snart påske og da er folk vanskeligere å få tak i. Om det for eksempel skulle skje stygge ulykker i påsketrafikken kan behovet for blod øke raskt. Ullevål Sykehus er et regionalt traumesenter, det vil si at vi tar imot pasienter fra alle store ulykker på sør- og østlandsområdet. Men den aller største gruppen som bruker blodprodukter er kreftpasienter, og sykdom tar ikke ferie. Blodet vi trenger til pasientene er ferskvare, og særlig små nyfødte trenger helt ferskt blod. Heldigvis har vi også givere som kommer på påskeaften.

Mange cannabisbrukere skulle ønske de kunne gi blod, vil dette være i orden? Hva med brukere av andre narkotiske stoffer?
– All narkotika eller steroider som injiseres ekskluderer fra blodgivning. Når det gjelder stoffer som inntas nasalt så var dette med sniffing av for eksmpel kokain mye strengere før. Kokainbrukere får nå lov til å gi blod, men hvis de har brukt rusmidlene mye og hyppig må de gjennomgå to års karantene etter siste bruk. Når det gjelder hasj og annen cannabis så er det ett års karantene fra siste bruk. Vi må være på den sikre siden.

Hva med folk som bare har eksperimentert litt med rusmidler, må de vente et helt år?
– Alle nye blodgivere får veiledning, og her bruker vi skjønn. Folk som er aktive brukere må vente, men ellers er det bare å komme og spørre. Vi må ta våre forhåndsregler, men dømmer ikke.

Er det flest menn eller kvinner som gir blod?
– Kvinnene dominerer. Av de yngste, i aldersgruppen 18-25 år er 70 % av blodgiverne kvinner. Det er litt bakvendt, for menn har større blodvolum, de blir ikke gravide og menstruerer ikke. Det kan finnes flere grunner til at unge menn ikke er så engasjerte på dette. Kanskje de er redde for sprøyter, føler mindre behov for omsorg eller lever mer utagerende. Vi håper å få inn flere unge menn som givere.

I København har blodbanken GivBlod og PlayStation Danmark inngått i et samarbeid, blant annet for å tiltrekke seg flere unge, mannlige bloddonorer. Her vil nye blodgivere få tilbud om å få en kopi av spillet Bloodborne til PS4. Kunne dette vært noe for norske blodbanker?
– Vi fikk en forespørsel om å delta på den norske lanseringen, men vi hadde ikke daværende ressurser til det. Dessuten var vi litt usikre på om det var innenfor regelverket, for de ville at de som melder seg som blodgiver skulle få et spill. Men blodgivning skal være altruistisk, det skal gjøres fordi man ønsker å hjelpe pasientene, ikke fordi man ønsker å få et spill i gevinst. Bortsett fra at når man går fra blodbanken har man en god følelse! Det er den beste gevinst.

Hvem er det noen som er helt utelukket som blodgivere?
– Alle som er friske kan gi blod, men det er noen restriksjoner på hvor man er født og oppvokst. Homofile menn har egne krav, som er ganske strenge. Hvis man kommer fra enkelte afrikanske områder, eller har bodd i Storbritannia mer enn ett år i perioden 1980-1996 er dette også problematisk. For pasientene skal det være en menneskerett å få så sikkert blod som mulig. Men vi gjør intervjuer for alle nye blodgivere, så det er bare å ta kontakt for alle som er i tvil.

Hvorfor bør alle donere litt av blodet sitt til sykehusene?
– Blod er en ferskvare, og alt brukes, ikke én dråpe går til spille. Blod er en av de viktigste gavene man kan gi, og givere har grunn til å være stolte av seg selv. Særlig for unge mennesker bør det være naturlig å inkludere på CV-en at de er blodgivere, for dette forteller arbeidsgiver tre ting: De har god helse, de har empati og de tar ansvar. Hvem vil vel ikke ansette slike folk?

Gå inn på GiBlod.no for å bli blodgiver.