Ukas High Five: Dark Times spiller fortsatt ikke med metronom

Det er egentlig verdt en high five i seg selv, men det er mye å rose Dark Times for om dagen. Først og fremst debutalbumet «Give».

b
a

Grattis med skive! Regner med at dere fikk dere en lærepenge av Hissigs famøse anmeldelse og har spilt inn med metronom denne gangen?



– Tusen takk! Høhø, lærepenger var det bare Hissig som fikk. Og de har nok lært, har bytta ut både redaktør og anmeldere ser vi. Forhåpentligvis folk som skjønner at det ikke er bruk av metronom som avgjør kvalitet på musikk. Metronom har vi aldri vurdert å bruke, det er for flinkisene.

Hvordan forventer dere at plata blir mottatt?

– Det kan sikkert gå begge veier. Vi er uansett veldig fornøyde med den.

Beskriv «Give» med tre ord som ingen musikkanmelder ville brukt.

– Rimelig godt forsøk.

Våre siste high fives har blitt utdelt ut til folk som engasjerer seg i kjønnsdebatten. Nå som vi har en førstehåndskilde her: hvordan er egentlig tilværelsen som – for å ty til hissige merkelapper – «dyktig jenteband» i det norske musikklandskapet?

– Vi drittlei av å bli kalt jenteband. Det er bare late og uoppfinnsomme journalister som fortsatt bruker det begrepet. Og hva har det å gjøre med musikken vår? Jeez. Dessuten er vi per definisjon ikke et «jenteband». Kanskje folk skjønner det nå som Sebastian har klippet håret. MEN, vi er definitivt opptatt av kjønnsdebatten. Og det gjøres og sies mye bra for tida, men fokuset er ofte på feil sted mener vi. Det aller viktigste er å gi kidsa instrumenter og bandkurs i ung alder, også til de stakkarene på bygda. Dessuten må språkstrukturene i musikkjournalistikken endres. Språk er makt.

– Det er i de sosiale og kulturelle strukturene det ligger. Det hjelper ikke å bare booke inn flere kvinner på festivaler, hvis barna som vokser opp nå ikke tror de kan lære å spille trommer, samtidig som journalistene underbygger det ved å snakke om kvinnelige artister som noe «annerledes»  og «utenom det vanlige», som de gjør ved å påpeke at de er kvinner. Og til spørsmålet: Det er helt greit å være et «dyktig jenteband» i det norske musikklandskapet.

Deres band eksisterer heldigvis allerede, men det er ikke en selvfølge for unge jenter å starte band. Hva vil dere si til de som står i fare for å brenne inne med «rockedrømmen»?

– Gå på instrumentkurs og/eller bandkurs på AKKS (eller andre tilgjengelige kurs) for å komme i gang. Det gjorde vi da vi ikke kunne noen ting og hadde verken instrumenter eller noe annet utstyr. Vi hadde ikke blitt et band uten AKKS. Vi var der nylig og spilte for tolv unge jenter som var på Loud Camp. Vi så dem spille konsert dagen etter, og de var sykt flinke! Det skulle Arild Rønsen, Knut Schreiner og resten av de imbesile folka, som tror at jenter ikke kan nerde om musikk, ha sett – så ville de ha dødd av skam. RIP.

Har dere noen musikkanbefalinger for høstmørket?

AK: – S.L.Y.C. med den ganske nye plata A deafening light og Grouper sin Dragging A Dead Deer Up A Hill.
Rikke: – Dead Moon er en mørk klassiker, og jeg anbefaler også Urbanoias nye 7’er, og den nye EPen til Bloodsuckers som kommer snart.
Sebbe: – Devo – New traditionalists. Mørk gladmusikk.

Hvor er Oslos mørkeste sted?

– Oslo City eller Andys Pub på Grønland.

Stemmer det at det er mørkest rett før det blir lyst?

– Hvilket lys?