Eksklusiv retro-premiere: Junk Food Society S/T (1989)

I anledning tiårsdagen for Tiger-grunnlegger Tor André Knudsens bortgang har vi gravd i hyllen og funnet frem debutplata til det gamle bandet hans, Junk Food Society, og byr på «eksklusiv» digital premiere av en ekte pønkrockklassiker.

b
a

Jeg hørte Junk Food Society første gang på en Snack Ohm Tapes-samler jeg handlet på Primitive Records i Bergen på slutten av nittitallet. En helt legitim måte å snuble over et knippe knallbra band selv på den tiden, en skikkelig lite hipp tid for kassetter. (Jeg var imidlertid så sjukt kul og drøyt fet på nittitallet at jeg fortsatt brukte walkman i fullt alvor i hvert fall frem til 2001, bare nevner det.) Den aktuelle samleren het «Du skal dø» og ble gitt ut i 1991, og JFS var representert med den steinharde killeren «Storbyparanoia», som også åpner denne EP-en fra 1989.

Les også: Platesjappa Tigers grunnlegger hedres med minnekonsert

jfs_storbyparanoia

(En av de tidligste tingene jeg kjøpte av Tor André på Tiger var forresten en annen Snack Ohm-samler, «Pia Desidèria» fra 1989. «Der gikk den ene kassetten vi selger det halvåret» sa han til meg den gang. Hipt og kult! At han spilte bassgitaren på Junk Food Society-debuten, det gikk ikke opp for meg før et par-tre år senere.)

jfs_band

Det var et par ytterligere knalle ting på «Du skal dø»-samleren, blant annet hele «De nære ting»-demoen til Røde Knær fra Hauge i Dalane (det virkelig gamle bandet til Frank Tønnesen som i dag heter Tønes, veldig knall), «Dirty Harry» av Utendørs Klaustrophobi (temmelig knall), Paranoia Panorama-versjonen av Bjørneboes «Dødssangen» (knalleknall), og jeg skal innrømme at jeg har hørt FRYKTELIG mye på den «No ser eg atter sementen bløma»-låta til Røde Knær – FOR en låt! – men jeg tror nok det var «Storbyparanoia» som traff meg hardest. Den har jo også et tema som er TEMMELIG lett å kjenne seg igjen i – ikke minst når man ser det i lys av Oslo i 1989, kulissene for «Døden på Oslo S» hvor artefakter som Oslo City, Oslo Plaza, Oslo Spektrum (BRA OPPFINNSOMHET PÅ NAVNEFRONTEN GITT) og klokketårnet på Jernbanetorget og slikt dukket opp og Pelle fikk juling av de derre dritsleske typene i den KZ-registrerte bilen i parkeringshuset på andre siden av kvartalet fra NATT&DAG-skyskraperen der jeg sitter og skriver disse «velvalgte ord» akkurat nå. Jeg var riktignok ikke i Oslo i 1989 – da satt jeg og så på VHS-opptak av Skid Row og drakk Coco Bahia-brus og tygget Shake og Funny ellerno. Ja nei, hva vet jeg.

Siden den gang jeg plukket opp «Du skal dø»-kassetten har jeg kjøpt Junk Food Society-debuten to av tre ganger jeg har sett den. Og jeg angrer som FAEN på at jeg ikke slo til hver eneste gang, for det er en flott plate. Ikke bare i kraft av «Storbyparanoia», men også TO låter med godt gammaldags åttitalls-atombombefrykttematikk og det BEINHARDE kloppetikloppriffet i «Det dør», en av de fire av åtte låtene på denne platen som handler om KRIG. Krig, ass. Veldig åttitalls opplegg. Fett at vi la denslags bak oss etter at muren falt og Lillehammer-OL og alle disse fine tingene. Gøyt at vi har lært litt!

Men du. Nok mas, la oss høre på noen jævlig fete låter fra 1989. Jeg dro frem BEGGE eksemplarene jeg har av denne platen (den ene har TO hakk i første låt på side b serru) for å ta den opp i skikkelig flottenfeier-digitalt format så du slipper å tråle bruktsjapper og QXL og alskens og bli skitten på fingra i håp om å få høre den. Vi spurte til og med Tiger om lov, siden de burde sitte på en slags nedarvet opphavsrett fra Tor Andrés Den Gode Firkant som ga ut platen i sin tid, og de sa LET’S FUCKING GO og det sier vi seff Takk! Takk! for.

For å sitere Dee Snider: SPELL HØYT, KJØTTHUE!