Norsk offentlighet løfter på sløret: Våre beste nachspielhistorier

Vi spurte første-syvern på norsk offentlighets bedriftslag om deres beste nachspielhistorier. Motörhead, blackout, Burzum og valgseier var blant svarene.

b
a

Se også: Den store nachspielguiden

enquete_nach_halvor

 

Kong Halvor, blogger

– Husker godt nachspielet sensommeren 2008 da vi ikke dro til Frognerbadet for å nakenbade – jeg er nemlig fra Asker, og i Asker er det ikke noe annet å gjøre enn å henge langs Spikkestadlinja når man skal utspille en nachspielklisjérik soloppgang med gode venner, allsang og rosévin (les: sprit) rett fra flaska. Vi sovnet på linja før vi hadde kommet oss frem til Mettaberget (badeplass langs linja ved Heggedal), men «heldigvis» våknet jeg av huggormbitt før toget hadde begynt å kjøre igjen. Tut-tut, vi tok toget hjem fra Gullhella. Saklig ikke særlig fyllesyke da, hehe ;-)) Good times. Søndagsbabb på Supergrillen dagen derpå for å si det sånn.

enquete_nach_sveinung

 

Sveinung Rotevatn, Venstre-politiker

– Nachspiel har det jo med å ikkje vere så veldig minneverdige. Av ulike årsaker. Men eg trur i alle fall det meste euforiske nachspielet eg har vore på, var sigersnachspielet heime hos meg etter Venstres valvake i 2011. Vi var 50 stykk pressa saman i ei lita leilegheit, alle dansa på bordet, og feira vårt beste lokalval på 40 år. Trass i alle naboane som ropte ut i gata: «Hald kjeft! Det er måndag! Vi skal på jobb i morgon!». Og for å seie det slik: Når til og med Ola Elvestuen er med og dansar, veit du at det er eit historisk nachspiel.

enquete_nach_dajani

 

David Dajani, DJ og skribent

– Var på en hytte i Vikedal for en del somre tilbake; en pittoresk bygd mellom fjord og fjell, nordvest i Rogaland. Etter at de andre hadde slokna, var jeg seff hypp på mer, så jeg vandret utover et enormt grønt jorde, midt på natta, på jakt etter forlystelser, og der fant jeg en vakker hest som jeg klatret opp på ved hjelp av en kasse. Men den flotte fjordingen begynte plutselig å løpe, og jeg falt av i ganske høy fart. Au-au! Men så kom det plutselig en lokal gutt på min egen alder, som spurte om jeg ikke ville være med til han på nach! OMG! Seff! Jeg var mørbanka, tørst og skitten, så detta skulle bli koz! Han bodde i en sokkelleilighet i et hus borti en ås i nærheten. Han hadde et stort Bathory-ryggmerke på skinnjakka, og hjemme hadde han et megasvært norsk flagg på veggen som – i autentisk, hedensk fash – var snudd opp ned. Vi lyttet til Burzums eminente tredjeplate Hvis Lyset Tar Oss, røyka rullings, og jeg fikk smake på vertens hjemmelagde vin. Jeg hadde fått en ny venn. Superchill nasj!

enquete_nach_aina

 

Aina Stenersen, Frp-politiker

Det feteste var et nachspiel hos venninnen min i en høyblokk på Bøler. Det var i fest-leiligheten vår. Vi hadde svenske Bob Hund, sykelig høyt, og konstant på repit hele natten med sangen «Nu är det väl revolution på gång? Oh, vad der är skönt att inte veta sitt eget bästa”, til neste ettermiddag. En episk sang rett og slett! Vi skrek den og hadde en revolusjonær, funky og utagerende dans til. Foreldrene til flere var AKP-ere og hadde tykke mapper hos staten. Vi diskuterte verden, miljø, fattigdom, sex, prostitusjon og krig hele natten. Jeg var FrP’er allerede da og skilte meg ut, og den fantastiske følelsen av å være i verdens politiske navle, der alt er lov, i en alder av 16 i en høyblokk på Bøler, glemmer jeg aldri. Kule venner mangler jeg jo ikke! Og snart møter jeg Mike Tyson til en prat om MMA, så satser på et forrykende boksenachspiel med han da. Ellers så er jeg jo småforelsket i Agnes Ravatn, og leste at hun helst ville havne ved siden av meg på nachspiel, så det må vi jo rett og slett få til. Det kan jo bli et episk nachspill for fremtiden!

enquete_nach_oralB

 

Oral Bee, rapper

– Jeg husker egentlig ikke så mye av selve nachspielet. Men det bestod vel av Nicolas Feuillatte, Budweissers, Above The Law, Suga Free, Snoop og noen homies. Var vi heldige så var det kanskje noen hoes der også. Man kan bli ganske utmattet av playboy-livsstilen, så jeg kan erindre at energinivået mitt var kritisk lavt da jeg luntet hjemover i fire-tiden. Turen hjem tok vanligvis et kvarter, men denne gangen måtte jeg ta endel hvilepauser på benker og fortauskanter. Dette skjedde da jeg var i tyveårene og ofte kunne observeres på Bislett Kebab – les mer om dette i min kommende bok, Kebabhistorier – men jeg hadde ikke krefter til å stå i kebabkø denne natten. Omsider kom jeg hjem til min lille crib, som var av typen «soverom og stue i ett». Jeg hadde glemt at jeg hadde hatt vorspiel der og ble ønsket velkommen av sur øl-lukt. På bordet stod det et massivt antall ølbokser og kjente jeg vennene mine rett var det snusklumper i halvparten av dem. Jeg stod ovenfor et dilemma – skulle jeg legge meg og prøve å sove i fyllestanken, og forberede meg på å våkne til stanken, eller skulle jeg forsøke å mobilisere den siste biten av energi og rydde alt ut på kjøkkenet? Jeg mannet meg opp og gikk for det siste alternativet. Jeg måtte bare kaste opp først. For å være effektiv tok jeg tak i så mange ølbokser jeg kunne. Det skulle jeg ikke gjort. En av boksene var uåpnet. Jeg mistet grepet om den og den falt mot gulvet, der det ble et hull i toppen på den. Ølboksen begynte da å spinne rundt i ring mens en eruptiv ølstråle sprutet ned hele leiligheten. Senga mi, taket, meg selv, veggene. Jeg fikk tak i den løpske ølboksen og den griset ytterligere til leiligheten på vei ut til kjøkkenet. Jeg sprayet halvhjertet rundt omkring med JIF Universal, men ganske snart måtte jeg utmattet legge meg under dyna, som var dekorert med ølsøl. Jeg kjente stanken i nesa og gråten i halsen, men klarte å sovne ganske fort. Jeg våknet klokka sju av brannalarm i blokka.

enquete_nach_suzanne

 

Suzanne Aabel, blogger

– En eller annen gang rundt 2005 spilte Mötörhead i Spektrum og jeg og tre venninner fikk æren av å bli lyst på med lommelykt av en tannlaus brite som lette etter babes å ta med backstage. «Hell yeah», svarte vi og så hele konserten fra scenekanten. Etter hvert havnet vi på Jack Daniels-fylla i bussen til Lemmy (som satt og tronet inne på et slags rom med en rød fløyelsgardin foran.) Vi gjorde som ekte groupies gjør og festet med resten av bandet og teknikerne og satt og ralla til kl. 08.00 utenfor Oslo Plaza i tidenes mest lurvete turnebuss. Lemmy kom ned og gjorde audiens så vi fikk kyssa litt på vortene hans og tatt skrytebilder. Helt usannsynlig bedugget ramla vi ut av bussen når sola stod opp og med oss under armen hadde vi en sko og en oppblåsbar sau samt noen rockestjernetelefonnummer på mobilen. Det var gøtt å være ung!

enquete_nach_elden

 

John Christian Elden, advokat

– Mitt beste nachspielminne er det jeg ikke husker overhodet fra Justivalen i 1991.