SJOVT SKADEVERK

b
a

Graffitimagasinet Between lanserer sitt fjerde nummer, en skikkelig praktutgivelse på hundre sider, nå med støtte fra Fritt Ord og greier!

Det er gjort plass til et knippe essays om graffitiens tilstand, og intervjuer med flere tunge norske graffitimalere, blant annet “godt etablerte” MAST og SKOG og den noe mer “up and coming” PIV. Det er naturlig å anse SKOG-intervjuet for å være “kronen på verket”, utført på rødvinsfylla sammen med MUTE av den ufeilbarlige gullgutten Sturla Haugsgjerd. Det er antakelig det nærmeste det er realistisk å tro man kan komme innpå en graffitimaler av SKOGs kaliber og rang, og dekker både røverihistorier, Bourdieu og Varg Vikernes, akkurat slik du skulle tro. Nummeret er selvfølgelig også SPEKKET med fotografisk bevis fra nært og fjernt.

NATT&DAG har snakket med redaksjonsmedlemmene Henrik Fjeldberg, Erland G. Banggren og Petter Buhagen om gleden i hærverket.

Tommel opp for nytt blad! “Hva er dealen” i Between #3?

Hovedmotivasjonen for å lage bladet er at vi synes graffiti er jævla gøy. Det er kult å følge med på – og se på utviklingen. Det handler på sett og vis om å vise at vi synes graffiti er et verdig uttrykksfenomen. Vi mener det fortjener en slags dokumentasjon og fysisk presentasjonsarena – som ikke nødvendigvis forsvarer eller forklarer graffiti – men som dokumenterer kunstformen som den er. Både stygge ting og fine ting, lovlig og ulovlig.

Det har vært viktig for oss at magasinet har mye redaksjonelt innhold, selv om ikke alt nødvendigvis henger helt sammen. Den eneste røde tråden er vel at det er norsk graffiti, i inn- og utland. I det nye nummeret ville vi også være mer kompromissløse.Tidligere har vi vært veldig demokratiske, og latt hver landsdel ha sine seksjoner og sånn. Det driter vi i nå, og har heller valgt å ta med det vi synes er kult – uavhengig av hvem eller hvor.

Vi har også med alt av graffiti, det være seg tags, throwups, piecer og så videre. Media, og folk som tror de liker og kan graffiti, snakker om graffiti og tagging som to forskjellige ting, men det er jo samme smørja. Tagging er graffiti. Graffiti starta med tagging, og det er fortsatt en helt essensiell del av kunstformen. Kanskje den viktigste, og pureste formen for graffiti. Det er egentlig det eneste vi gidder å krangle med utenforstående om fortsatt, hehe. Det har jo kommet inn i lærebøker på skolen at tagging ikke er graffiti. Det er systematisk vranglære! Haha!

Hva gjelder designet av blekka, så er det kanskje litt styggfint og rått. Iførste omgang kan det nok føles litt tilfeldig ut også, men det er poenget. Akkurat som med graffiti, vil vi at det skal oppleves som noe spontant og styggfint.

Nummeret er jævlig heavy på tekst. Var det en bevisst intensjon?

Ja. Det er noe vi føler graffitibladene har manglet. Det har kommet mange gode bøker med gode dybdeintervjuer, men det finnes nesten ingen graffitiblader som gjør det.

I en tid der “alt” kommer på nett, og veldig mye graffitibilder er tilgjengelig, er det interessante intervjuer og tekster som gjør bladet verdt pengene. Vi har selvsagt mange eksklusive bilder også, men tekst er viktig – og det føles som det faktisk har vært underprioritert i graffitiblader i mange år.

Det har vært en tanke å kjøre bilder som ikke har vært på nett?

Ja, absolutt. Vi har prøvd å gjennomføre det mest mulig. Noe har kanskje vært på en og annen Instagram-konto, og er malt på steder som gjør at noen har sett det før, men…

I 2013 er det kanskje ikke verdt å bruke 100 spenn på et graffitiblad med bare bilder, for de bildene ser du kanskje før eller siden uansett, liksom. Derimot har du ikke mange steder på nett hvor du kan lese redaksjonelt innhold om norsk graffiti. Det er der det skiller seg ut. Vi startet jo faktisk med en nettside som het Deztroy, i 1998 eller så, men vi er glade i papirmediet… Det er noe med å lage et blad, det er langt kulere enn web, liksom.

Hvordan er statusen på norsk graffiti i 2013, versus da dere ga ut blad sist for sju år siden?

Kvaliteten på alt er mye høyere enn da vi ga ut blad sist. Og det er et større spenn i stil. Det er mer fragmentert. Folk tør mer, alt er litt løsere. Heldigvis er det mange writere nå som ikke var aktuelle den gang. Det er en viss rekruttering, selv om den ikke er så stor som den var. Det er kanskje færre som maler nå, men flere er flinke. Det er en god utvikling.

Vi har også merket at det har sentralisert seg. Vi får ikke tilsendt mange bilder fra Kristiansand for eksempel, det gjorde man for sju år siden. Mange av de som holder på mest nå, holder til i de største byene. Trondheim, Bergen og Oslo. Selvsagt med noen unntak da. Fredrikstad, Larvik, Stavanger og sånt. Rent graffitipolitisk har det ikke skjedd noe, det er vel omtrent like mange/få lovligvegger nå som da, for eksempel.

Intervjuene har litt annen form enn vi er vant til (og lei av), det er ikke masse mas om 3D-teknikker eller dritdrøye krimhistorier. Både Munch og Vikernes nevnes jo i SKOG-intervjuet.

Vi er glade for å høre at du sier det, for det var det som var målet. Vi er ikke interessert i den der “crazy chase”-historien, eller “Når begynte du, hvilke crews er du med i, hvem maler du med?” Det har blitt sagt så mange ganger. Selv om det går igjen i alle intervjuene våre også, men på andre måter, hehe. Det er vanskelig å komme seg unna.

Vi er mer interessert i å fokusere på enkelte småtemaer, og få frem sider av graffitimalere som har med mer enn bare akkurat det å male graffiti å gjøre. Få frem litt avpersonlighetene bak taggenavnet til de vi intervjuer, uten å avsløre identiteten, selvsagt. Vi har snakket med mennesker som har en interessant historie å fortelle, også utover graffiti-livet deres.

I intervjuet med PIV, for eksempel, snakker han om hvor viktig det er å ha det gøy med det man driver med. Hvis det ikke er gøy lenger kan du like godt legge opp. Og det er litt av intensjonen vi har hatt. Vi har vært involvert i graffiti for lenge til å ta det så seriøst hele tiden. Det er viktigere å få frem morsomme historier, en litt annerledes vinkling. Ha det moro og eksperimentere litt. For oss skal graffiti være GØY, og ikke “real” og så jævla alvorlig. En del andre graffblader har veldig mye bra piecer, masse fete burners og et … alright design. Men alt er så seriøst. Rigid og “riktig”, så veldig “graffiti-graffiti”. Det ække oss. Vi vil at det være mer lekent og ikke seriøst, liksom.

Det ser man jo i stilen til de dere har intervjuet også, SKOG og MAST lager ikke fotorealistisk 3D.

Ja, ikke sant! Det er folk som er “top of the game”, men som ikke er opptatt av at alt skal være “regelbok-riktig”.

Jo Toft Brochmann har skrevet en slags hyllest til den stygge taggingen. Hvor fant dere ham?

“Voldtagg” er jo en fantastisk tekst… Det er helt vilt. Vi visste ikke helt hva vi skulle tro da teksten dumpa inn i innboksen. Hva er det for en fyr som skriver det greiene der, liksom? Haha. Men vi fant ham gjennom en spalte i en gammel litteraturfanzine som het “Jeg!”, der han anmeldte tags, og gjerne tok for seg en enkelt writer og skrev sine assosiasjoner og tanker rundt det. Vi spurte om han ville bidra med noe som lignet på de anmeldelsene. Han har et ganske lignende syn på tags som vi har, og det passet jævla bra inn i blekka. At det er en estetisk verdi i tags, selv om det kan være stygt.

Han skriver på en veldig spesiell måte, og det er den eneste teksten som ikke er oversatt til engelsk, veldig mange av poengene i teksten ville “forsvunnet” i oversettelsen. Han driver også med et bokprosjekt om graffiti som kommer på Flamme forlag. “Voldtagg”-teksten er en slags oppsummering av den boka, tror vi.

Dere har fått støtte fra Fritt Ord. De stusset ikke over at dere dokumenterer ulovlige forhold?

Nei. Vi sendte en søknad, fikk et “ja”, og så kom pengene. Men faen, det er jo helt naturlig. Det finnes jo ikke noe mer fritt ord enn graffiti!

Haha, ja! De burde jo ringt DERE!

Between #3 slippes på Turkish Delight lørdag 30. november kl. 21:00.