Tilbake til den 3D-printede steinalderen

Fra mai til september i år, hadde utstillingen Under 40 – ung norsk arkitektur 2013fylt Nasjonalmuseet for Arkitektur på Bankplassen. Elleve arkitektkontorer ble invitert til å vise frem skisser, verk og tegninger for det nye Norge, og Atelier Oslo var en av dem.

Vi tok en prat med Thomas Liu, en av de tolv arkitektene i kollektivet under detaljeringen av det nye Deichmanske hovedbiblioteket. Vi diskuterte deres siste arkitektoniske kunstprosjekt, “Kroppsrom” og pratet om de store spørsmålet ved små rom.

Hva er “Kroppsrom?”

– Vi ønsker å stille et samfunnsaktuelt spørsmål. Kroppsrom handler om å utfordre mennesket som er vant til stor bevegelighet i hjemmet, med naturlige utfordringer som nivådelinger, mindre plass og urette vegger.

Altså et miljøspørsmål?

– I det siste er det kommet veldig mange regler og forskrifter som taler for hvordan bygg skal tegnes og bygges. Et toalett, en korridor eller en stue er blitt gitt en haug med rammer for at det skal kunne betegnes som et rom. En rullestol skal for eksempel kunne snu i alle rom i en leilighet. Vi er enige i at alle fortjener samme opplevelsen av et rom, men hvor langt skal vi dra den i en tid med miljøproblemer som kan hindres ved å bygge smalere og mindre rom?

Jeg tviler på at veggplasseringene på mine 32 kvadratmeter kunne stått mer arealeffektivt. Hvordan er planløsningen i Kroppsrom?

– Svært lite gunstig i forhold til det vi er vant med å se på som standarden i Oslo i dag. Men det er jo nettopp det som er poenget, å utfordre kroppen. Ute i skogen finnes jo ikke en gang 32 kvadratmeter med en helt rett flate, så Kroppsrom står kanskje faktisk mer i stil med naturen enn din leilighet.

Jeg har masse planter, horn, en hund, organiske materialer og sånt, da! Men … hadde jeg vært noe mellom ape og menneske, hadde jeg ganske raskt testet ut å legge tak over hodet, og en underflate som gjør det mest mulig komfortabelt. Hvorfor bygge ukomfortabelt?

– Absolutt! Men spørsmålene stilles kanskje mest til de moderne foskriftene som krever ditt og datt. Likevel også til folket som for eksempel tror at vi trenger så veldig lyse rom som vi har. Flere lamper og spotlights er nesten gjennomsnittet hos nordmannen. Men øyet er mye mer lysfølsomt enn man tror, og i tillegg viser vi at man ikke trenger mange pærer i kvanta når man har lys av bra kvalitet. Et stort rom er som en allværsjakke, noe man ikke nødvendigvis trenger. Altså kan man lære om vår egen lysfølsomhet og smidighet, og kanskje er det løsningen fremfor å bygge mye og mange?

Godt sagt. Men hva tror du om fremtiden? Må man benytte seg av mindre plass?

– Problemet nå er kanskje at vi bygger større og større. Og små leiligheter blir sjeldnere og sjeldnere. Det betyr at fremtiden ser veldig dyr ut.

Aha! Vi burde bygge flere Kroppsrom!

– Enig!

Hva mener du er den viktigste satsningen som bør tas fremtidsarkitektonisk?

– Vi må ta miljøet mer på alvor. I naturen må man klatre over store stener, bukke under busker og svømme over elver, noe som er interessante og gjerne viktige opplevelser for kroppen. Det er ikke bare sunt for omgivelsene, men for oss selv også!

Hva er typisk ung norsk arkitektur?

– Det er alltid vanskelig å beskrive egen samtid, men vi har veldig mye lettere for å tegne, planlegge og bygge kjapt i dag enn tidligere. Det utgjør en stor forskjell, det at vi har utrolige viktige datasoftwares som hjelper oss i å bruke mer tid på det som trenger mest fokus, for eksempel samfunnsspørsmålene. Ellers tror jeg kanskje at vi jobber i større grupper nå enn før.

Ah, sikkert digg å ha mursteiner på CTRL + C. Hvordan bruker man disse programmene ytterligere?

– Hehe, cirka sånn. Vi tegner tredimensjonale tegninger på maskinen, printer ut produksjonstegninger og får roboter til å sette dem sammen.

Dere bruker altså de omtalte 3D-printerne i hverdagen?

– Den er en av våre beste venner!

Kult 8-) Hva er unge arkitekters store snakkis i Norge for tiden?

– Å bygge nye bydeler, og det er jo veldig spennende. Bjørvika spesielt.

Liker du Barcode?

– Absolutt! Synes det er en spennende satsning, og jeg følger med på debatten. Latterlig dyrt, men jeg liker at det bygges rundt innsjøen, og er alltid for flere nye bydeler.

Tilbake til fremtiden. Softwares kan jo sikkert skaffes billig, om ikke gratis. Da fotoverden ble digitalisert ble jo alle fotografer. Kan noe lignende skje arkitekturen? Burde jeg skaffe meg en 3D-printer og printe ut min egen hytte?

– Kanskje, hvis du er et naturtalent, men jeg tviler. Å kunne tegne hus er jo kunsten en god arkitekt mestrer. Softwaren er bare enda en ting å lære seg. Men når du kan tegne hus, så kan man nå, akkurat som før, tegne sine egne, ja! Har hørt om folk som tror de har gode muligheter som arkitekt fordi de elsker å bygge virtuelt i Sim City, men det er neppe fremtiden.

X