Dette er årets kunstutstillinger i Oslo

TELE APPLICATION

Anders Holen, Mercedes Muhleisen, Linda Lerseth og øyvind Aspen.
På Tidens Krav

Høsten 2011 annonserte det kunstnerdrevete galleriet tidens Krav en åpen innsending til den da mystiske “tele Application”. Greia gikk i kortform ut på at kunstnere og kuratorer kunne formidle prosjektbeskrivelsen sin til en automatisk og morsom innringningstjeneste. Innringer ble møtt av en datastemme som avkrevde prosjektbeskrivelsen utelukkende oralt, uten mulighet til å legge ved noen form for medfølgende billedmateriale, skisser eller CV, hvilket er vanlig praksis i kunstverdenen. Dette resulterte i 82 innringere fra 16 forskjellige land, noen fulle, noen klarstemte, noen syngende og noen stammende. Det er alltid befriende å overvære noe nytt, og jeg føler vi nå kan slå fast at serien med “tele Application”-utstillinger og påfølgende åpningsfester som regel har vært en suksess.

BATTLE NO.8 OLSSON VS ASKELAND

På Galleri PinkCube ved Anja Carr

Litt i samme motstrøms ånd som Tidens Krav, finner vi galleriet PinkCube. I dette rosamalte og kunstnerdrevne galleriet foregår det såkalte “Battles” hvor kunstnere, like som ulike, er satt opp mot hverandre i slags pervers alkymistorgie. Den mest minneverdige av årets utstillinger presenterte kombinasjonen tommy Olsson og Unni Askeland. Åpningen besto blant annet av et høypotent heksebrygg av satanistiske Se&Hør- og VG-journalister på jakt etter kjendiser, en avstumpet Moods Of Norway-grunder på halvhjerta kunstkjøptur, en full Mia Gundersen, den alltid så åndssvake Mariann thomassen og dinosaurkunstanmelder Lars Elton. Denne psykedeliske armeen av intense übermensch eksisterte altså simultant i den samme lille rosa kuben hvor det ble vist videoportretter av de to kunstnerne: Olsson piperøykende med ståpikk og Askeland gråtende etter samlivsbrudd. Gesamtkunstwerk, anyone?

DUSK

Jon Eirik Kopperud & Saman Kamyab
På Galleri Christian Torp

I motsetning til det høye tempo de to andre nominerte kan sies å holde, vil duoen Kopperud og Kamyab bak filmen “Dusk” befinne seg avslappet i den andre enden av skalaen. Filmen varer i 120 minutter og, hold dere fast: det er kun én eneste skuespiller på rollelisten, og han sier attpåtil ikke et eneste kløyva ord! For å gjøre det enda vanskeligere er protagonisten en uforutsigbar weirdo som ikke følger livets fastlagte normer for normal adferd. Etter et langt og merkelig opphold alene i huset sitt tar mannen turen opp på en gudsforlatt norsk vidde der han gjør alt “feil”, for eksempel å ta av seg klærne og dynke dem i vann. redaksjonen har et svakt hjerte for rarhet, tilbaketrukkethet og annerledeshet, og velger derfor denne gjennomarbeidete filmen med sin unike sinnsstemning som siste nominasjon til årets kunstopplevelse.

Stem på din favoritt i skjemaet under:

X