Glem klarsynte gærninger og svevende snakk om “energier”. Norwegian Ghost Hunters går vitenskaplig til verks med teknologisk utstyr og jordnær metodologi for å avdekke paranormal aktivitet. Oslo kulturnatt har hyret inn teamet til å jakte spøkelser på Ladegården.

På hvilket lugubert nettforum plukker dere oppmedlemmene deres?

– [Geir Ole] Det er som regel folk som kontakter ossvia epost. Det kommer alltid mange henvendelser etter at har vært i media.Særlig etter at vi var med på det programmet med Dansken & Fingern. Det varsånn jeg har møtt de fleste i Norwegian Ghost Hunters, etter at jeg startet detopp for meg selv for tre og et halvt år siden.

Norwegian Ghost Hunters:
Tar oppdrag (gratis) hos folk som opplever tegn på paranormal aktivitet. Så, spøker det hos deg? RIIIING (en mail erkanskje mer praktisk) GHOST HUNTERS! Startet opp i 2009. Vi snakket med NGH-representanteneGeir Ole Christiansen (leder), Sunniva Rose Jensen, Kent Morten Sørdahl ogKristoffer Grovan.
www.ghosthunters.no

Så det er heller gjennom stuerene medieoppslag derefår nye rekrutter?

– Ja, da kommer det også flere oppdrag. Så vi likermedieoppmerksomhet sånn sett.

Har dere inntrykk av at nordmenn tror mer på spøkelsernå enn tidligere? Altså ikke siden 1800-tallet, men la oss si i løpet av de siste tiårene?

– Det er definitivt på vei opp!

Jeg visste det! New Age-tyranniet!

Har dere mange kjendiskunder? Har dere hørt om krigsjournalisten som inviterte Engle-Märtha hjem tilseg, slik at prinsessen kunne sjekke om det var spøkelser i kjelleren hennes!Hahahaha.

– Eh, neeei.

Hvordan jobber dere? Er det noen som har etspesialfelt? Som i A-Team? Han driver med ditt, hun håndterer datt.

– De fleste i gruppa vår gjør egentlig alle oppgaver.Vi hører historier fra ulike steder og prøver deretter på best mulig måte ådokumentere det folk har opplevd. Hvis for eksempel en eller annen hører noensom går i trappa hver kveld i et bolighus, så sjekker vi hva det er. For ågjøre det må vi først sette opp en lydopptaker, deretter et apparat somresiterer fortrykk, som blinker hvis noen går i trappa, og til sluttinstallerer vi selvfølgelig et kamera som kan filme om det er noe synlig der.

Så dere bruker mer tradisjonelle apparater, menanvendt til spøkelsesjakt?

Litt som MacGyver?

– Ja, det er ingen i teamet vårt som har noen evner utover det vanlige. Det er rent teknisk.

Tungt empirisk.

– Til en viss grad da. Det blir jo ikke heltvitenskapelig.

Noen må jo tolke det dere ser og hører. La oss si atdere tyder skrittaktige lyder på et opptak. Hvordan avgjør dere om det er spøkelse eller mus?

– Vi noterer ned alt som fanger vår oppmerksomhet.Deretter diskuterer vi punktene i plenum, om det er en naturlig forklaring pådet eller ikke.

Hva er egentlig paranormal aktivitet?

– I løpet av disse åra har vi jo vært borti veldig myerart. Vi kan jo ikke med hundre prosent sikkerhet si hva som er årsaken til altdet vi har opplevd. Det vi finner er ting vi ikke har forklaring på.

Hvorfor hører man bare om mennesker som går igjen, ogikke dyr? Det burde jo finnes både spøkelsesfisk og spøkelsesgriser?

– Vi får ganske mange henvendelser om dyr, men det ermer kjæledyr, katter og hunder og sånn. Det er jo noen ganger vi får noenlydopptak som kan høres ut som dyr. Mjauing har vi hørt.

Mjau, mjau, spøkelseskatten vil bli klødd på magan!Dere må vel sile bort de ordentlig gærne freaksa når dere får oppdrag?

– Vi får tilsendt mye rart, men vi svarer bare ut ifrade erfaringene vi har.

Tar folk kontakt med dere fordi de er redde? Er spøkelseralltid skremmende?

– Det er ikke alle som er redde. De fleste somkontakter oss er bare nysgjerrige.

De tenker på spøkelset som en potensiell kompis?

Voksne folk som trenger en imaginær venn!

– Ja, faktisk. Også vil de få noe av oss, noe de kanvise til folk. En eller annen form for bevis, så de slipper bare å fortellehistorier. Men folk er som regel veldig rolige. De er sjelden hysteriske.

Noen er selvfølgelig helt koko. Kom igjen’a!

– Påfallende få. De som er out there sender ossofte bilder på mail som de vil at vi skal tyde for dem. Og det er jo mange avde bildene vi greier å forklare ganske enkelt som: “lang lukkertidog litt kamerabevegelse”. Haha.

Blir dere redde?

– Kent Morten, du var jo alene i det vedskjulet på dengården. Det var ganske heftig. Du spurte høyt om du var der alene, eller om detvar noen andre tilstede …

– [KentMorten] … og så var det en yngre jen- testemme som svarte: “… ikke dra …kan jeg være med deg ut?”

SHIT.

– Det var ingen unge jenter der. Det var midt pånatten. Vi andre var i hovedhuset.

Kan vi få høre det opptaket?

– Ja, ja, det ligger på nettsiden vår. Eller gå påVimeo og søk etter NGH.

–[Kristoffer] … Og ikke nok med det! Den lyden ble tatt opp av to ulikeopptakere som var plassert over flere hundre meter fra hverandre på gården. Deter litt sånn: Hva. I. Helve … ganske spesielt! Men mange av lydopptakene erganske svake, det er lurt å bruke headset. De har ikke stemmebånd, ikke sant.De klarer ikke å lage en høy lyd. De må … jeg vet ikke helt hvordan de gjørdet.

Hadde du visst det så … så hadde du vel vært en avdem!

Har dere møtt på noen skikkelig slemme og ondespøkelser?

– Alt det der er veldig overdrevent. Vi møter ikkeslemme spøkelser. Men det var en episode i Verdal i Nord-Trøndelag der plankenehadde flyttet seg over natta.

Bare noen bøllebarn som visste at Ghost Hunters var påoppdrag, og som i løpet av natta …

– Veldig tvilsomt. Greia er at det bare var to stykkersom hadde nøkler til stedet. Den ene nøkkelen lånte vi …

Og sønnen til han med den andre nøkkelen, han ogkompisene hans, de træsha det stedet den natta.

– Nei, han andre bodde ti mil unna eller no …

Ok, ok.

… så det er nok tvilsomt. Også hadde vi også tostykker fra NGH som sov i en annen bygning på samme sted.

Spøkelset spiste potetgull!

Morsomt at du insisterer på ordet tvilsomt.

– De opplevde faktisk ting da de skulle sove. De hørtenoe som romsterte i andreetasje. Der var det ingenting, men de hørte folk somløp rundt for det. De sov på sofaene. På bordet foran dem var det brus ogpotetgull fra kvelden før. Så våkner hun ene på natta av at noen romsterer iposen …

Spøkelset spiste potetgull!

– Ja, og så banka de henne på hodet etterpå. De sovikke så godt den natta for å si det sånn. De var rimelig slitne dagen etter.

Det var vel ikke så slemt. Er det sånn at de ofteforsvinner etter at dere har vært der?

– Vi gjør ikke noe for å få noe bort. Det kan jo væreat det er noe vi sier som gjør at de stikker.

Men dere kaller dere Hunters. Man tenker jo litt på etSwat-team som skal likvidere noen. Har dere vurdert å bytte navn til GhostLovers eller Ghost Friends?

– Kanskje navnet er litt misvisende. Vi prøver bare å finne dem – vil joikke ta dem eller gjør dem noe vondt.

Norwegian Ghost Hunters skal jakte spøkelser på Ladegården fredag 14. septemberi forbindelse med med Oslo kulturnatt.