Ungdommens kåtskap

b
a

Sex selger, også tilTribeca. Filmfestivalen til de Niro falt for skranglestil og humor i Få meg på, for faen, Olaug Nilssens ungdomsroman om den tvangsnevrotisk onanerende15-åringen Alma. Nå som film, altså. Og som historiens første norske tittel ikonkuranseprogrammet til festivalen som blant annet er kjent for å ha oppdagetsvenske La den rette komme inn.

Regissør Jannicke Systad Jacobsener mest overrasket over at amerikanerne syntes filmen var gøy. Enda enuinspirert produsentstyrt bokadaptasjon? Heldigvis lite som tyder på det.

Det var din egen idé, og du skrev manus selv?

-Ja, da jeg var ferdig med Jon Blund-dokumentaren, Sandmann, en sosialistisk supermann, søkte og fikk jegarbeidsstipend. Jeg hadde lenge villet gjøre fiksjon, så jeg tok opsjon på bokaog skrev på manus i ett år. Jeg likte at boken er har ærlige, inderlige oghverdagslige karakterer – det trenger ikke å være noen som har kreft eller dør,for at det skal bli viktig og bra. Dette foregår i en knøtteliten vestlandsbygdhvor det ikke skjer noen ting, det er bare et stort tomrom at stor natur. Jegtenker det er et bra bilde på ungdomstida, at man står og venter.

Den ventinga er en grunnstemning ifilmen?

-Ja, de vil ut. De vil i gang.

Litt FuckingÅmål?

Ja,kanskje det egentlig er ganske generelt for ungdomstida. Jeg vokste opp påHøvik, der har man jo E18 som går inn til byen, men det var mye henging ogventing rundt på at ting skal skje.

Likevel har denne historien en eksplisitttake på seksualiteten som gjør at den skiller seg litt ut – det blir som etmøte mellom Fucking og American Pie?

-Den er ikke så grisete denne filmen, som mange kanskje håper. Men det er et parscener som er ganske pinlige. Før man har hatt sex kan man ha urealistiskeforventinger til hva det er. Alma i hovedrollen har en traurig virkelighet åforholde seg til, men en sterk seksuell oppvåkning, og en livlig fantasi. Noeav det nye med denne filmen, er jomåten den viser jenteseksualiteten på.

Markante jentekarakterer og jentekåtskap– er dette en feministisk film?

-Jeg er veldig spent på hvordan akkurat det vil oppfattes. Det er ikke noe mantar opp spesielt ofte, på samme måte som man sier at gutter er kåte. Sånn setter det noe feministisk over det. Men det er ikke det jeg har hatt som drivkraftfor å lage filmen.

Var noe for flaut for skuespillerne?

-Det var noen scener som var utfordrende, mest for Helene, som spillerhovedpersonen Alma. Da brukte vi mer tid på forberedelser. Og på opptak da,forsøker man å minimere staben. Men hun gikk uredd inn i det, og tenkte det erikke jeg som gjør det, det er karakteren.

Hennes første rolle?

Ja, og hennes første sommerjobb.

Hvordan er spillestilen? Teaterstykketsom ble laget, hadde en ganske revyaktig take på det.

-Ja, har vi snakket mye om at det er pinlig nå, men dette er jo også enhumoristisk film. Samtidig er dette mye mer lavmælt enn teaterstykket. Og deter ikke gjort stor markering mellom fantasi og virkelighet. Ikke i foto heller.

Er det der komikken oppstår?

-Ja det tror jeg.

Da vi spurte programmerer David Kwon vedTribeca om hvorfor de hadde tatt ut filmen, sa han at den hadde en type norskdeadpan humor som lot seg oversette til et utenlandsk publikum.

-Det er veldig gøy. Det er nesten det jeg ble mest glad for, at de syntes denvar morsom. Skjønner de noe av dette her, hadde jeg tenkt. Blir humoren borte?Men på et tidspunkt leste jeg filmens engelske undertekster, og det var ganskekomisk. Men jeg er spent på hvor amerikanerne ler…Det blir også trukket frem at filmen har en indie-feeling. Der er jo ingenindiefilm i norsk sammenheng, for vi har hatt et anstendig budsjett og tilskuddfra Norsk Filminstitutt, men uttrykket er litt skranglete og analogt. Vi harskutt på Super 16, mye landskap og sensommerstemning, amatører, og så videre.Vi har kalt det en akustisk film. Unplugged. Hvis det ikke høres dumt ut forNatt&Dag.

Det er perfekt… Norsk barne- ogungdomsfilm har fått mye oppmerksomhet i det siste, tenkte du på etinternasjonalt publikum når du lagde filmen?

-Når man får lov til å lage en spillefilm, tenker man bare at man må kline til.Og så kan alt potensielt skje. Men produsenten tenkte litt på det. Det er envits om Olav Stedje (sanger og låtskriver fra Vestlandet, journ.anm.) i filmen.Ingen i utlandet vet hvem det er. Så han han ville forandre til Morten Harket,i stedet.

Og ble det Harket eller Stedje?

– Det bleStedje. Nå viser deg seg at den likevel har resonans andre steder, så det er jokult.

Ja, hvilken betydning har det å bli vistpå Tribeca?

-Det vil jo vise seg. Det kan jo føre til salg. Og at den kan komme til flerefestivaler. At den blir anmeldt. Det er vel det som kan skje.

Turn me on, Goddammit. Det er jo en bratittel.

-Ja, men mange var overrasket over at vi kunne ha med goddammit.

Tror du filmen vil kunne møte sensur ikonservative Amerika?

-Ja det er jeg spent på å se. En amerikansk venn av meg hadde sett etpressebilde hvor Alma ligger på gulvet med hånden ned i underbuksa, han blelitt overraska over det. Kanskje man synes det er sjokkerende i Norge og, hvavet jeg.

NRK og Trekant har vel slått inn de sistedørene der.

-Var ikke det et fryktelig koselig program da? Jeg har ikke sett så mye av det,mest etterligningen på Storbynatt, hvor han fra Migrapolis skulle gjentaslikkescenen. Eller suging, var det.

Ungdomstida er gjerne kul å gjenoppleve med det samme man først har kommet over den.Er dette ogsåen film for voksne?

– Ja den er ikke gjort som en kalkulert ungdomsfilm,så den har nok et litt bredere spenn. Jeg tenker den mer som en blanding av VirginSuicides og Fucking Åmål. Den har en estetikk som ikke lukker detvoksne publikummet ute.

Tribeca Film Festival er 20. april – 1. mai. Få meg på, for faen har norsk premiere 19. august