Til kjernen i eksistensen

Tore Edland debuterersom lyriker med boka Hjertet har ingenavstand. Tematisk beveger han seg inn i kjernen av livet, og tar oss medinn i kjærligheten, vandringen gjennom livet, nederlagene, sårene, ogrefleksjoner rundt tiden.

– Det er en ganske lang prosess som ligger bak denne boken.Diktene har blitt til gjennom en periode på åtte-ti år. Jeg har plukket ut dediktene jeg synes var best, og så er de tematisert i forskjellige kapittel iboken, forklarer Edland.

Forfatter Tore Edland er født i 1978, og oppvokst i Stavanger. Han er utdannet Cand.phil. med hovedfag i historie og lektorkompetanse, og har i tillegg kristendom og kunsthistorie i fagkretsen sin. Han er for tiden ansatt i Domkirken menighet i Stavanger, der han jobber med trosopplæring for barn og ungdom. Som historiker har Edland tidligere jobbet på Stavanger museum, Forsvarsmuseet i Oslo, på Utstein kloster og i klosterruinene på Hovedøya i Oslo. I hovedstaden er han mest kjent som “feriemunken” pga. sin selvpålagte sommerjobb som guide på Hovedøya. Edland er også amatørkunstner, og har hatt utstilling i Oslo (våren 2008). “Hjertet har ingen avstand” er hans debutbok.

Fortell litt omtematikken i de forskjellige kapitlene!

– Første kapittel tar for seg kjærligheten. Kapittelet heter”Amor vincit omnia”. Det er latinsk, og betyr “kjærligheten overvinner alt”.Sitatet er mye brukt i kirkehistorien. Det andre kapittelet har jeg kalt “Deter mange veier i et skritt”, og det tar for seg vandringen gjennom livet og alten kan støte på. I kapittelet “Det uhåndgripelige” ser jeg på det vi ikkeklarer å gripe med en gang, det vi ikke forstår. Så går jeg videre til “Himmelensarr” som handler om nederlagene og tapene vi opplever, og som er en del avlivet. Kapittelet “Perler uten en tråd eller østers” har litt mer varierttematikk, med en del korte og kanskje litt naive dikt. Kapittelet “Salme 151”handler om tro og religion. Det neste har jeg kalt “Smerten ved gjenfødtetårers fall”. Der jeg ser på det tapet og den sorgen vi aldri helt klarte åkomme gjennom. I de to siste kapitlene ser jeg på refleksjoner rundt livet itiden, og om umiddelbare refleksjoner om det å være til.

Det er ikke alle somer fortrolige med å lese fri lyrikk. Har du noen tips til hvordan diktene skalleses og forstås?

– Tips? Nei, egentlig ikke. Alle lyrikere har forskjelligespråk, og jeg har mitt. Jeg håper jo at diktene kan leve sitt eget liv, og atde kommuniserer med leseren. Jeg hadde en opplevelse, eller en tanke, når jeg skrevdiktene, men det trenger ikke være den “rette” tanken eller opplevelsen. Jegtror måten jeg skriver på egentlig er ganske billedlig og håndfast. Men jeg fårogså tilbakemelinger fra folk som sier at de ikke forstår og vil ha forklaring.Noen av diktene er enkle, mens andre går litt mer i dybden og krever mertankevirksomhet.

Kommer det mer lyrikkfra deg i framtiden?

– Ja, jeg holder på å skrive på nye ting, og bearbeider dediktene jeg har skrevet over de siste årene. Så jeg tror nok det blir en nybok. Det var veldig motiverende for skrivingen å få gitt ut denne boken.

Skriver du barelyrikk, eller er du også innom andre sjangere?

– Nei, jeg føler det er lyrikken som er mitt språk. Det erdet som passer meg best. Jeg liker friheten i språket i lyrikken, det er mye friereenn i romanen eller novellen

Edland jobber til dagligmed trosopplæring for barn og ungdom i domkirken i Stavanger.

X