Retrorikk: Madness og Mike Oldfield

Madness

Absolutely
7

(SALVO/VME)

Alle Madness’ album fra forrige århundre kommer nå i flotte utgaver med bonusdisker, musikkvideoer og coverhefter som har tekstene og glimrende liner notes.
Absolutely (1980) er ikke like bra som debuten One Step Beyond…, og har få andre høydepunkter enn de tre hitsinglene “Baggy Trousers”, “Embarassment” og kvasi-instrumentalen “The Return of the Los Palmas 7”. Musikkvideoene til disse er inkludert på disk 1 sammen med fem b-sider, en spansk versjon («El Regresso de los Palmas 7») og tre korte låter fra en sjelden flexidisc. Disk 2 består av en konsert som BBC Radio tok opp i London 23. desember 1980.

Madness’ 3. album heter 7 fordi de er sju medlemmer. Det kom ut i 1981, var et brudd med ska-stilen fra tidligere og er ei velprodusert pop-plate. Videoene til dens tre hits “Grey Day”, “Shut Up” (kjempemorsom) og “Cardiac Arrest” ligger på disk 1, sammen med videoen til coverlåta “It Must Be Love”. Sistnevnte er en frittstående single som er inkludert på disk 2, der vi også får tre liveopptak fra et radioshow, seks b-sider og et sjeldent liveopptak av “Grey Day”. Madness var enda bedre på oppfølgeren The Rise & Fall.

Mike Oldfield

Hergest Ridge – Deluxe Edition
Ommadawn – Deluxe Edition

(MERCURY/UNIVERSAL)

Mike Oldfield har vel aldri greid å følge opp sitt geniforklarte og storselgende debutalbum Tubular Bells (1973). Han har sågar spilt inn nye versjoner og lagd flere remikser av plata. Nå har han gått løs på oppfølgerne Hergest Ridge (1974) og Ommadawn (1975). Begge er utstyrt med nye stereomikser, nye surroundmikser (på en dvd) og en bonusdisk med demoversjoner og originalmikser. Vi får også flotte coverhefter med sjeldne bilder og omfattende liner notes der Oldfield uttaler seg. Blodfansen får altså valuta for pengene.
Men er musikken bra? Vel, Hergest Ridge er fortsatt en skuffelse, selv i de nye miksene. Albumet er bygd på samme instrumentale lest som Tubular Bells: Lange melodier som kan kalles ambient/new age, der instrumentene (som nesten bare Oldfield trakterer) legges på lag for lag. Søsteren Sally Oldfield og noen andre kvinner bidrar imidlertid med litt koring. Musikken er inspirert av den vakre åskammen Hergest Ridge, som ligger nær hans landsted i Herefordshire, og som man kan gå seg en tur på hvis man følger instruksjonene i coverheftet.

Ommadawn er mer interessant. Musikken er tidvis suggererende og variasjonene over hovedtemaet er flere. Oldfield lar andre musikere traktere blikkfløyte, irsk sekkepipe og afrikanske trommer, og vi hører enda flere messende kvinnestemmer. Dvd-en inkluderer musikkvideoene til hitsinglene “In Dulce Jubilo” (1975) og “Portsmouth” (1976), som begge er basert på folketoner. Også disk 1 har disse to låtene, sammen med to som havnet på Boxed i 1976.

X