Kristian Skylstad slapper ikke av på beachen

Kristian er velkjent som kunstner og debattant samt for å være en av musklene bak Galleri Galuzin eller TAFKAG som det het på sine siste dager. Han har tilsynelatende ligget lavt i terrenget siden han gikk ut fra Kunstakademiet i fjor, men det er kanskje ikke så rart siden han nå har vært på en slags kunstpause i Sørøst-Asia i nesten et halvt år.

Nå# fornøyd med å ha unnsluppet sprengkulden her hjemme?

Etter å ha vært her i fem måneder så kan jeg si at tredve varmegrader hver eneste dag, etter to tre mnd, er hakket verre enn 10-15 minus. Ikke det at man blir deprimert eller noe, man blir bare konstant utkjørt og sliten, og klarer ikke gjøre en dritt. Man klarer ikke fullføre en eneste tanke, alt blir bare helt most. Det eneste jeg klarer å gjøre er å høre på musikk og tenke slappe deilige tanker, kanskje ha slappe deilige samtaler, og bli drita eller full, men ikke på den harde desperate måten vi gjør det hjemme i Europa, mer på den langsomme koselige måten.

Ja jeg kunne godt tenkt meg å emigrere til varmere trakter selv i disse dager. Hvordan er det med kunst der nede?

Jeg må si at jeg skjønner jo hvorfor de lager så ræva kunst i Sør-Amerika, Spania, Portugal og sånne land, samt hvorfor det ikke er kunst her i det hele tatt. Virkeligheten her er såpass kreativ at de ikke trenger kunst, omgivelsene er for sterke estetisk til at man trenger det. Men det viktigste av alt er jo at folk blir ganske dumme av å være i så varmt vær. De blir kanskje friske, men de blir dumme. De blir dummere enn folk som er i kulda. Noe av det jeg hadde lyst til å finne ut av ved å dra ned hit er om det er mulig å stikke i et halvt år som kunstner, og likevel komme tilbake å være aktiv. Hvis vi som kunstnere er i en situasjon der vi på en måte er fengslet til en studiosituasjon år ut og år inn, der vi faktisk ikke kan ta en lengre pause og likevel gå tilbake til det vi driver med sånn som vanlige folk kan gjøre, ta seg en permisjon, fordi at vi må være med på rotteracet, så er det en helt uinteressant virkelighet. Er det slik burde alle kunstnere komme seg til helvete ut av kunstbransjen. Det er jo ikke noe ekstraordinært å lage kunst her, og det er heller ikke noe spesielt å være her nede, det er noe veldig mange mennesker gjør og det er en jævla klisje. Det som er kult er at man er i en region der man ikke blir eksponert for noe samtidskunst. Eneste muligheten til å følge med på det er å gå inn på en kjip internett kafé.

Du er snart aktuell med utstilling sammen med Jan Christensen?

Ja, Jeg benytter gjerne sjansen til å kommentere noen av uttalelsene hans jeg så her på N&D. Når Jan sier at en kunstner må ha en hjemmeside for å kunne mekke det, og kuratorer har et attention span på to sekunder, så fornærmer han begge sidene av meg, både kuratoren og kunstneren. Jeg har aldri hatt noen hjemmeside og gjør det ganske greit i forhold til at jeg nettopp er ferdig på akademiet. Når jeg leter etter kunstnere så handler det egentlig ikke om å gå på nettet, det handler ikke om word of mouth, og det handler ikke nødvendigvis om nettverk, det handler om å møte folk og så gi dem tid, planlegge lenge, og gi dem sjansen når du ser at de er klare for å gjøre ting. Det er det som er en god kurator. En god kurator oppsøker kunstnerne, han tvinger ikke kunstnerne til å legge pikken på bordet. Og hvis noen vil at det skal være sånn, så kan vi jo likegodt vise kunsten vår på facebook. Alle kan jo lage hver sin sånn lille kunstprofil og droppe å ha utstillinger. Det er jo faktisk slik at det finnes en haug med kunstnere som har lyst til å lage bra ting, uten å bruke all tiden sin på å promotere tinga sine, og som jobber med grunnlegende menneskelige problemstillinger, eksistensielle problemstillinger, filosofiskbaserte problemstillinger, emosjonelle problemstillinger og konseptuelle problemstillinger som faktisk er relevante for verden utenfor den hvite boksen.

Poenget med å reise avgårde utover det å studere og finne ut av ting, det er jo å komme seg vekk fra kunstverdenen en stund. Her nede er det stor variasjon og jeg kommer ikke akkurat til å være sliten når jeg kommer tilbake. Også har jeg hatt to drukningsulykker# ene gangen ble jeg funnet sovende på en øde øy med ansiktet ned i vannet av en Amerikansk homse på 45. Han dro meg opp og ga meg CPR, hehe. Men det skulle han ikke gjort, for nå ligger han på sykehus her i Kambodsja uten helseforsikring og med blindtarmbetennelse. Han må operere og har valget mellom å betale 3600$ på sykehuset, eller ta sjansen og gjøre det på en lokal klinikk for 500$. Det ga han veldig dårlig karma å redde Tristan Skylstad. Kan ikke redde livet til sånne folk. Må ikke redde livet til Jokern vet du, da kommern tilbake i neste. Han blir sinna og gir deg blindtarmbetennelse, hehe neida, jeg har hjulpet han veldig mye det skal sies, med legehjelp og slikt.

Jeg er tilbake i Norge 1. april, og hvis jeg ikke kommer så er det aprilsnarr.

X