Pulings i Skandinavia

b
a

Utstillingen som for tiden kler opp denye lokalene til OCA, dvs. Office for Contemporary Art Norway, har entittel få har unngått å få med seg. WhateverHappened to Sex in Scandinavia? Utfordrende på mange måter.Delvis på grunn av kraftanstrengelsen det innebærer åfordøye alle årsakene til at dette er et aktueltspørsmål, og hva man mon kan forvente seg av svar.

En gang var ikke Skandinavia som restenav verden, sier historien. Herfra kom filmer hvor menneskene kleddeseg splitter nakne når de skulle ha sex (Vilgot SjömansJag är nyfiken gul/blå), og mer saftigesexploitation-titler som My Swedish Cousins. Særlig forde som aldri hadde satt sin fot i nordlandene, var Skandinavia enfrekk buffet hvor Inga og venninnene var villige og toppløse.Men konsekvensen av naturlig nakenhet er ikke alltid like steamy.

Cordfløyel

For de som hadde den udelte gleden av åvokse opp som jente tidlig på 80-tallet, og fikk vade rundt ikjønnskampens etterdønninger med unisex bolleklipp ogsving i de mørkeblå cordfløyelsbuksene (arvet avfetter), er sexy ikke en umiddelbar assosiasjon med seksualpolitikkog frilynthet. Mulig at bisarre pedagogiske bøker med titlersom Få se!, som i kornete sort/hvitt-kontraster flashetlarger-than-life close up av akrobatiske kjønnsorgan,akkompagnert av avmystifiserende billedtekster hvor ordet kose var engjenganger, også har bidratt noe til inntrykket. Og til atbegrepet erotisk på merkelig vis har blitt ladet med en aura avbatikk, ull og vevde stoffer.

Utfordring nummer to ved denneutstillingen består derfor i å leve seg inn i en tid hvornakenhet og lyst hadde et radikalt, kunstnerisk potensial. Det kreveren fantasi elastisk som 50-tallets skibukser, med strikk som kunnetøyes flere tommer. Som kjent var moralen på denne tidenikke like tøyelig. Snusk som Agnar Mykles Sangen om denRøde Rubin ble for eksempel ikke solgt over disk. Og blantannet ved å minne om denne arkaiske puritanismen, gjørutstillingens kuratoriske grep sitt for å sette ting iperspektiv.

Disseksjon

De som kanskje måtte mistenke atdette er et billig publikumsfrieri, tar nemlig feil. Det er et essayforkledt som en utstilling, hvis man skal tilslutte seg New YorkTimes-anmelderen. I det minste er det en utstilling som dissekererpolemikkene, finsnitter diskursene og presenterer resultatet i glassog ramme og i montre på rekker. På den måten inngårde nesten femti verkene i et puslespill uten noen klarere fasit ennfargekodene i utstillingskatalogen. Disse representerer igjen sonermed titler som “Sin, suicide, socialism and smörgåsbord”og “Eros and Civilization”. Og under disse finner vi blant annetLee Lozanos ironiseringer over siviliasjonens undertrykkelse avsensualiteten i form av malerier og kulltegninger avinstrumentaliserte kjønnsorgan (1961-64). Den en gang såforlokkende koblingen mellom sosiale utopier og sivilisasjonesytterkant reflektert i Leif Gabrielsens fotografier fra Nord-Norge(1968-69). Marie-Louise Ekmans fantastiske absurdfeministisketegneseriemalerier, et slags Kebbe-life møter Jason (1971-73).Mindre forgreininger av energien i det sene sekstitallets kollektiveorgasme, side om side med kjemper som Öyvind Fahlström,Carolee Schneeman, Poul Gernes, Stan Brakhage og Yayoi Kusama.

Utfordring nummer tre er å slukedette og andre størrelser av så variert format somEdvard Munch-grafikk, Paul Sharits-flickerfilm og undergrundsavisaScrew på en og samme gang. Den absolutte fordelen er atman både kan, bør og tvinges til å se nyesammenhenger. Mellom hippietiden og Munch. Mellom en fitte og enbrødrister. Mellom porno og politiseringen av det seksuelle.Mellom Norge og progressivitet: Allerede før 1900 varKristiania-bohemen frittalende omkring sex som ikke var for ålage barn. Radikale sosialreformer, stemmerett til kvinner i 1913 ogKatti Anker Møllers abortklinikk på 1920-tallet var alleinitiativer som peket fram mot p-pillen. På 1930-tallet varOslo tilholdssted for Wilhelm Reich, psykoanalytiker falt i unådehos Freud, og inspirator for hippiene med sine teorier om orgasmensfunksjon i oppløsningen av kroppens undertrykkende pansringer.Blant hans elever var Rolf Stenersen og Sigurd Hoel. I dennekonteksten er norges radikale mer enn langhåra, pubertalekapitalisthatere. Mer enn Lasse og Geir som lager kvalm og siergriseord til småborgerskapet på bussen.

Men nok snakk. Skal du se noeher, se filmene. Først og fremst skal du kravle opp denmassive tretrappen som fyller halve rommet, plassere deg påreinskinnet foran pyramiden av skjermer og gripe fatt i et tilfeldigheadset. La Jonas Mekas’ aksent av Litauen, livsglede og forgangenNY-avantgarde fylle ørene. Se Ono og Lennons Bed-in for peace,legendariske Stan Brakhage hjemme på landet i Colorado, Warhol,Malanga og co kokettere på Factory. Ikke i dokumentarformat,men i minneformat. Ikke nostalgi, men pur romantikk.

Whatever Happened to Sex inScandinavia? Til 1. februar 2009 på Office for ContemporaryArt Norway, Nedre gate 7