Prisen for Årets musikk går til en artist/gruppe som har utmerket seg spesielt med en musikkutgivelse i 2023. De tre utvalgte er håndplukket av NATT&DAGs redaksjon, men nå er det våre leseres tur til å stemme frem den dere mener bør vinne.
Avgi din stemme nederst i saken!
Vinneren kåres under Osloprisen 2023 fredag 8. desember på Ingensteds.
Se alle de nominerte til Osloprisen 2023 her.
Bo Milli
Det er med EP-en Making Friends blitt en kjensgjerning at norske Bo Milli holder internasjonalt nivå med musikken sin. Vi er mange som snakker om det, spesielt etter konserten hennes under Øyafestivalen i år, men det er ikke NOK folk som snakker om det.
Bo Milli leverer en såkalt indie som virker alt annet enn avleggs, den er frisk, melodisk og fylt med korte og gode følelsesladde linjer som gir inntrykk av at noe viktig står på spill. Lydbildet er akkurat som det skal, med levende basslinjer, akkurat passe fuzz i gitarlyden og en stråleklar vokal fra garasjen.
Når alt kommer til alt, er det imidlertid låtskrivingen til Bo Milli som er det ekstraordinære. Making Friends er fylt med fem låter som alle ville vært et tap for landet om de uteble, de er alle små og konsentrerte stikkprøver av hvor bra norsk indie kan være i 2023.
Swank Mami – Eurostar
Swank Mami er årets store popinnovatør. Med utgivelsen Eurostar viser hun seg som en bråmoden debutant med en r&b som tør å utfordre i flere retninger samtidig.
I det ene øyeblikket innehar hun en uforutsigbarhet som ligner Grimes, i det neste er hun en fløyelsmyk og motstandsløs SZA. I begge drakter er hun like spennende, fra den eksperimentelle teknolåten «Bad B*tch» til den rett ut himmelske, men likevel ganske rare, r&b-hiten «I Saw U».
Uansett hvilket format hun kommer i, domineres det av smarte og velskrevne refreng og en stemme som kan – og bør – bære langt utover landegrensene.
Undergrunn – Egoland
En gang i tiden sto Undergrunn skolerett på en lekeplass og svarte på spørsmål fra oss om sex og hvorfor de ikke liker Litago sjokolademelk lenger. Det begynner å bli en stund siden. Nå har de blitt seks voksne og tenkende vesener.
Til tross for uutholdelige forventninger, maktet Undergrunn å lage noe helt annet enn en tom crowdpleaser for tenåringsjenter med low waist-bukser. Egoland ble snarere et mangefasettert og eklektisk fråtse-epos. Det er en underholdende reise i et univers uten etikk og regler, hvor Undergrunn med en viss selvironi og jævlig mye ego skildrer sin spektakulære suksess med jag etter berømmelse, penger, dyr vin og Michelin-restauranter – alltid truet av giftig eksistensiell tomhet og mørke.
Egoland spenner fra en operatisk låt som «Tomme Tømmer» til rølpekoret i «Rangel», men skiva har selvfølgelig også landeplager pakket inn i den konseptuelle helheten med «Klikk» og «Michelin Stjerner». Det er et album som klarer mer enn mye på en gang.