Ketsjup og Sennep bestiller taco fra den uautoriserte Tacosjefen

Vil du spise taco men er lei av å lage den selv? Nå finnes det endelig en løsning.

b
a

– Har du sett dette?? 

Sennep avbryter en av Ketsjups mange viktige samtaler. Det har dukket opp viktigere ting i feeden: 

Korona-krisen er også en korona-mulighet for veldig mange: det oppstår behov som et marked kan dekke. Da vi ikke lenger kunne sitte selvbevisste på Y-stoler i børsta bøk, med en konsentrasjon som i det store og det hele var rettet mot å uttale franske ord riktig og regne ut ti prosent av en firesifret sum, så bestilte vi mat fra restaurantene rett hjem i senga i stedet for. Men hva med maten man i utgangspunktet kan lage hjemme? Det må jo være et marked for å få dette levert også? Eller? Vent, hva?

Les også: Ketsjup og Sennep på Halvorsens Conditori: – Jeg er kvalm

Det tenkte i alle fall Tacosjefen, en mann i 40-åra (vi antar at han bare er én, men vi tar selvsagt høyde for at han bare er ansiktet utad for et større AS) som selger Ekte Norsk Taco™ gjennom Foodora. 

Restauranten . Skjermdump: Google Maps.

KETSJUP OG SENNEP elsker ikke bare taco, de elsker også norske gründere, og bare få minutter etter Senneps oppdagelse var det taco til 269 kroner på vei til NATT&DAG-skyskraperen. De to matglade idiotene måtte bare vente 15 minutter på maten, nøyaktig så lang tid det tar å lage taco på den kjærlige måten hjemme. 

– Det gir en følelse av autensitet, sier Ketsjup.

– Jeg lurer på om sjefen sjøl har en stor steketakke der han steker og krydrer kjøttdeig døgnet rundt, mumler Ketsjup.

– Lefsene er tørre, glefser Sennep, etter å ha åpnet posen med det som skal hjelpe tacoen fra tallerkenen til de små magene deres. 

– … First Price-energy, konkluderer Sennep. 

Les også: Ketsjup & Sennep spiser pizza à la Black Mirror

Tacoen kommer på et stort, sort plastikkfat med små separate kamre for hvert tilbehør. Separate, but equal. Det hele beskyttes fra nys, hår og annet menneskelig DNA av plastfolie. Likevel er både Ketsjup og Sennep bekymret for både smitte og mage.

– Det fine er at fatet kan brukes på nytt etter første bruk, for eksempel i bursdager eller konfirmasjoner, sier Ketsjup fornøyd.

Sennep lar blikket gli over det lille koldtbordet av plast. Det er mais, bønner, løk, ost, salat, salsa og rømme. Og kjøttdeig i to separate kamre. 

– Hmm, da antar jeg at disse to ikke må blandes?, spør Ketsjup. 

Sennep har en forklaring.

– Det unnskyldte sjefen sjøl under leveringen. Han sa det vanligvis bare er ett kammer, men at det hadde skjedd en «misforståelse i produksjonen». 

Ketsjup og Sennep er enige om at misforståelser kan forekomme under produksjon.

NOE SOM DERIMOT ikke åpner for en eneste misforståelse, er tacoen Ketsjup og Sennep har foran seg. 

– Dette er trygg og konservativ taco. Den har ikke tenkt til å utfordre deg på noe, sier Sennep.

– Det er sånn man blir tacosjef, forklarer Ketsjup. 

Forseglingen brytes, og de to henter seg hver sin tallerken i ekte porselen. Ved siden av å hindre organismer med onde hensikter i å sette seg på maten, hadde også plastfolien en annen og (fra produksjonens ståsted) en heldig virkning. Fraværet av den skulle nemlig åpenbare en tilstand både Ketsjup og Sennep syntes var uverdig for grønnsakene: De var grovt og ukjærlig kuttet.

– Det er nok mange som gråter hjemme alene nå, men å gråte fordi man kutter løk til tacoen man selger på Foodora er nok hakket tristere, sier Ketsjup og ser smilende bort på Sennep i påvente av en reaksjon. Den uteblir, og Ketsjup slår seg til ro med at Sennep kanskje ikke forstod vitsen?

Sennep sitter fordypet i egne tanker igjen.

– Dette er sånn taco man får når man skal spise hos medstudenter i studentboligen deres første året på universitetet, bemerker Sennep, den med lengst utdannelse i redaksjonen.

– Taco er nordmannens madeleine-kake.

Ketsjup fører tacoen andektig mot munnen, men hele kreasjonen rakner mellom hendene hans og raser ned i fanget. Nybegynnerfeil, kommenterer Sennep tørt, som på sin side har en ren og fin tallerken, både før og etter taco-take off.

Men Ketsjups bretteteknikk og de kritiske spørsmålene om hjemlevering, smittevern, ujevn kutting og manglende kreativitet skyves til side etter første bit. Den halvfabrikkerte tacoen smaker som alt og ingenting. Det er den absolutte comfort food, den lammer hjernen og får deg til å tenke på de trygge fredagskveldene med familien en eller annen gang nede på 2000-tallet.

Det er en standardisert rett, på god og vondt. Joda, den er kanskje gentrifisert, strippet for referanser og kulturarv og smaker kjedelig – men det er nettopp det som gjør at du glemmer du spiser en tacorett laget av en fyr i en boligblokk som kaller seg Tacosjefen. Og at du betalte ham 269 kroner for det.

Flere dager etter måltidet har hverken Ketsjup eller Sennep problemer med mage eller fått påvist Covid-19. Ketsjup har ikke fått nye bukser.

 

Ingenting er gratis i livet. Bortsett fra å lese NATT&DAG.

Men det koster penger å lage NATT&DAG. Om du vil støtte journalistikken vår kan du donere 350 kr (eller mer) og få tilsendt vår minimalistiske sorte t-skjorte. Den kan du bruke til de fleste anledninger, for eksempel mens du står i kø på NAV etter å ha tatt en master på HF eller mens du møter noen fra finn.no for å selge verdisakene dine så du får råd til mat.

Den passer kanskje ikke til begravelser eller bryllup, men du tilhører jo generasjonen som hverken gifter seg eller har venner, så det går vel fint.

Velg din størrelse: Samtidig godtar du våre vilkår.
Ønsker du å donere et annet beløp (uten t-skjorte) kan du gjøre det direkte med Vipps. Velg «Send» og tast inn nummeret 586717 eller søk opp NATT&DAG.