Kim Hiorthøy: Fear followed by boredom..

Kvalitetforan kvantitet. Om en bare kunne gjort arbeider med høykvantitalitet.

Detå produsere noe er ikke lett. Den evinnelige, klisjefyltekampen mot det blanke arket er et faktum. Når man sitter der påatelieret mutters alene med sine altomslukende tanker om liv og dødog universet, og en lurer på om en noen gang vil oppleve noesublimt, er det vanskelig å skille mellom god og dårligselvkritikk. Man går på atelieret i håp om at detteblir dagen hvor alt løsner og at man spyr ut arbeider av enormkvalitet. Isteden blir man sittende der uten å ane hvor manskal begynne. Man leser kanskje noe for å få tankeneigang. Litt teori for å kunne legitimere hva enn som måttekomme ut. Så kommer den dårlige samvittigheten, den eklefølelsen av å synde på atelieret.

Kimhiorthøy er flink til å tegne og hans univers er  dermed forholdsvis interessant i seg selv. Men idenne sammenhengen, på galleri Standard, hvor veggene ervasstrukne i nykonseptualisme, er det vanskelig å se pådisse tegningene med kun dette som forutsetning. Utstillingen erfragmentarisk, både i montering og motiv. Den består av20 arbeider, med hovedvekt på tegning, noe xeroxkopi og enporselensavstøpning. Det er ikke arbeidene i seg selv, mentekstene på presseskrivet og tittelen på utstillingen somfår tankene til å rulle.

«The worst thing in theworld is to make judgements. What I always try to do is to eliminate,as much as possible, the time span between thinking and doing. Theideal is to think and to do at the same second.»
Phillip Guston

Selvkritikk.Stemmen bak i hodet som skal finne ut hva man bør og ikke børgjøre, er ofte vanskelig å definere. Om det bare er ensunn del av prosessen, et ekko fra frykten om hva andre vil tro,eller bare noia. Det hjelper ikke å vente på den godeideen. Det å gjøre noe nå bare for å gjørenoe kan virke meningsløst, men ved å starte i den eneenden, på den vage ideen, beveger en seg gradvis vekk frafrykten. Det handler om å finne balansen mellom kvalitet ogkvantitet. Mellom å bruke 8 måneder på åklemme ut en liten a4 side med tegning, for eksempel en kopi av enWalter Benjamin tekst, eller å sprute ut 200 ekspresjonistiske,glade malerier, godt marinert i champagne, i løpet av en uke.

Benfra filmen knocked up: «Was your vagina drunk? Did you thinkit’s the thinnest condom on earth I have on? I’m a fuckin’inventor? I made a dick-skin condom? He hollowed out a penis and putit on? What the fuck?!»

Det ligger en frihet i å gi slipppå alle tankene og bare gjøre. Hiorthøy viser atdet går an å gi slipp på tankene samtidig som manopererer innenfor en tematikk. Det gestuelle i xerox-arbeidene viseren hurtighet mellom tanke og objekt. En teknikk som også gårigjen i tegningene, hvor usammenhengende fragmenter danner en helhet.Etter å ha sett denne utstillingen og kjent på frykten ogkjedsomheten av det å måtte prestere, får man enfølselse av å ha vært tilstede idet arbeidene bletil.

X