The Last of Us på HBO Max: Storslått postapokalypse

Sponset innleggi samarbeid med HBO Max

10 år har gått siden The Last of Us først ble utgitt, og siden den gang er det mange som har kjent sorgen, smerten, raseriet og latteren fremprovosert av det storslåtte spilluniverset. Da nyheten om spilladapsjonen kom i november 2020, var jubelen så vel som skepsisen høy. Nå, i overkant av to år senere, er resultatet endelig klart – og det er virkelig alt man har kunnet håpe på.

Etter at pressen fikk slå klørne sine i episodene, har lovordene kommet på løpende bånd. Det er fortjent: Serien er en mesterlig sammensetning av historiefortelling, respekt for råmaterialet og nyskapende tenkning i hvordan man overfører spillmekanikk til TV-skjermen. Resultatet er virkelig vond TV-titting, akkurat slik det skal være.

Se HBO’s nye serie The Last of Us på HBO Max.

En gave til de joystick-analfabete

Historien i The Last of Us er satt til tyve år etter et verdensomspennende utbrudd av (den dessverre altfor ekte) parasittsoppen Cordyceps. Soppen, som i virkeligheten tar over innsekter og etterlater dem som hjernedøde, muterer brått i seriens univers og tar over kloden på kun få dager. To tiår senere er verden knapt en skygge av seg selv. Det som står igjen er tapt til de infiserte. Kun noen få trygge havner gjenstår – og de ledes av dystopiske etterlevninger av staten.

Midt i kaoset får den garvede smugleren Joel (Pedro Pascal) det uventede oppdraget å eskortere den unge jenta Ellie (Bella Ramsey) ut av en karantenesone. Det er lettere sagt enn gjort. På veien venter et hav av utfordringer, og mennesker så vel som infiserte gjør dette til en brutal ferd. De tidligere Game of Thrones-kollegene Pedro Pascal og Bella Ramsey briljerer, og dynamikken mellom Ellie og Joel er like slående som den var første gangen verden ble kjent med karakterene deres. Joels mørke fremtoning i harmoni med Ellies fandenivoldske nonchalanse er like bittersøt som alltid. 

Forøvrig er det postapokalyptiske Amerika en stjerne i sin egen rett. Livet i The Last of Us-universet er utilgivelig og historiene som utspiller seg er mørke, tunge og ekte til tross for sin absurditet. Serien veksler mellom lettbeint medmenneskelighet og hjerterå brutalitet i form av kontinuerlige skildringer av hva et menneske er villig til å gjøre eller ikke gjøre for det som virkelig betyr noe. Resultatet er et voldsomt drama uten sidestykke og en gave både til de som har spilt spillet, og til de som aldri har gjort det.

Se HBO’s nye serie The Last of Us på HBO Max.

En verdig hyllest

Fra sekundet kameraet panorerte over det velkjente synet av Ellies Converse-sko, var det ingen tvil: Respekten for råmatrialet har vært på plass. Alt fra designet av restene av den ødelagte verdenen, de rykkende bevegelsene til de infiserte og den iskalde og brutale skildringen av liv og død har blitt med på reisen fra spillkonsollen over til strømmetjenesten.

Mye av grunnen til det solide resultatet skyldes de stødige hendene til spillets skaper Neil Druckmann, og seriens medskaper og blodfan (han har faktisk spilt spillet bortimot tolv ganger) Craig Mazin (Chernobyl). Serieutviklingen er gjort med stor respekt for originalmaterialet, og for fans av spillet vil store deler av manus virke mer enn kjent. Historiene til karakterene er like gripende som vi kjenner dem fra spillet.

Grufullt, rørende og forfriskende

Serien har utvilsomt fanget spillets vilje og sjel. Det knyter seg i brystet både ved de minneverdige scenene hentet direkte fra originalen, og når vi får se nytt materiale. Serien er et mesterverk, og et endelig bevis på at denne metamorfosen fra spill til serie faktisk lar seg gjøre. Resultatet er grufullt, rørende og forfriskende. Druckmann, Mezin, Pascal og Ramsey, sammen med resten av ensemblet har atter en gang bevist at det soppinfiserte universet fortjener sin plass på TV-skjermen – enten den TV-en er koblet til en Playstation eller strømmer HBO Max.

Se HBO’s nye serie The Last of Us på HBO Max.