Prisen for Årets live går til en artist/gruppe som har utmerket seg spesielt med en liveopptreden i 2023. De tre utvalgte er håndplukket av NATT&DAGs redaksjon, men nå er det våre leseres tur til å stemme frem den dere mener bør vinne.
Avgi din stemme nederst i saken!
Se alle de nominerte til Osloprisen 2023 her.
Witch Club Satan på Tons of Rock
En sommerdag i et sirkustelt på Ekeberg er ikke de beste forutsetningene for et feministisk-teatralsk svartmetall-band å imponere 50 år gamle gubber om at de er fremtiden til en sjanger som spreller i dødskramper. Men med sine ekstreme skrik og akkurat passelige mengde sataniske staffasjer, klarte Witch Club Satan å gjøre teltet på Tons of Rock til en diabolsk krypt. Gubber ble overbevist, og det ble NATT&DAG også.
Det er ikke alle festivalopplevelser som gjør inntrykk. De aller fleste drukner i en overdose av både inntrykk og alkohol. Det er ingen selvfølge at man vil huske en dritt fra den 20. konserten på fire dager.
Den fenomenale konserten på Tons of Rock husker vi likevel, og den føyer seg bare inn i en lang rekke solide live-shows fra Witch Club Satan på kort tid, en rekke som for så vidt nådde nye høyder på Høstsabbat i oktober. Men det var noe med den selvsagte måten bandet slukket solen og skrek hull på den blå sommerhimmelen på Tons of Rock, det var endeløst mer imponerende enn laserlys og blodige laken i tak noen gang kan bli.
Cezinando i Operaen
Cezinando har gått fra ballettskole til gaterap, pop og techno, og da han inntok Operaen høsten 2023 var han på mange måter tilbake i balletten – nå med all bagasjen han har tatt med seg siden starten.
I bagasjen er både et nytt bad boy-rykte, litt samfunnstjeneste og en av de mest interessante låtkatalogene i nyere norsk musikkhistorie. Når man så ganger en så rik setliste med en så overskuddspreget og sprengkreativ tilnærming til eget show, oppbygd over tid med sosiale sanksjoner og kjipe overskrifter, er det klart man sitter igjen med et av årets store høydepunkt. Endelig var en av våre store tilbake, og endelig fikk han puste som den kunstneren han er – og bare det.
Ary på Øyafestivalen
Det var først da Ary selv tok over produksjonsmidlene, at frigjørelsen fant sted. Etter å ha vaket rundt fra produsent til produsent som popartist, fant hun aldri seg selv. Hun var alltid på utlån. Men da hun først tok over alt selv, åpenbarte en helt unik artist seg.
Denne har kun gått i én retning siden hun ga ut debutalbumet For Evig i starten av 2022. En riktig og særegen retning. Sammen med det rystende albumet, som formidlet en blytung tematikk, sorg og fortvilelse gjennom innadvendt pop og elektronika, kom også et helt nytt show som har blitt spikket frem til perfeksjon over tid.
Da hun opptrådte på Øya kulminerte det, med mørke, tekno og den store stemmen, de fire danserne, nydelige antrekk og et kompromissløst set på bare 35 minutter.