Ellos eatnu – La Elva Leve skriver seg med sitt viktige politiske budskap inn i både norsk skole og filmhistorie.
Tre dager før premieren var det urpremiere i Máze, bygden som skulle demmes ned ved utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget, men som ble varig vernet i 1973 takket være motstandsbevegelsen. De første planene om utbyggingen av vassdraget kom i 1968, og aksjonen – som kjempet for samiske rettigheter og miljøvern – varte helt frem til 1982, da utbyggingen ble erklært lovlig av Høyesterett.
Måten Norge har behandlet sitt urfolk på er så brutal, den stikker så dypt, den går så langt tilbake og er fortsatt tilstedeværende.
Derfor er denne filmen så viktig: Den hedrer alle de som var med og kjempet frem samers rettigheter, i tillegg til å aktualisere Alta-aksjonen for en ny generasjon klimaforkjempere. Den er relevant for både unge og gamle, nordmenn og samer. Og under innledningen til åpningsfilmen på Tromsø internasjonale filmfestival dediserte Giæver filmen «til alle som ikke har turt å være seg selv».
Mangler det «giæverske»
Det var på høy tid med