Sophie Ellis Bextor: Shoot from the hip

1 / 6 stars
b
a

Skrekk og gru, dette var begredelige saker. Eurodiscoens svar på Shania Twain er tilbake med nok et makkverk. Denne gangen er det åttitallets metalliske elektrosound som pares med fire flate og oktavbass (samme intervall du hører når trikken kjører fra stasjonen), i et hjelpeløst forsøk på å please både dansegulvet og biblioteket. Shoot from the hip er en strukturløs skive, der kunstferdig teatermusikk lever i en åndssvak symbiose med popklisjéer og folkaktig kassegitarsautentisitet. Syv av ti låter går i samme tempo, og selv ved oppvaskkummen vil både kropp og tanker glippe og skli ned i såpeskummet sammen med mugne middagsrester fra forrige uke.

Sophie Ellis Bextors nye plate låter som om Bertine Zetlitz har blitt remikset av en produsent på Grünerløkka, og det verste er at norske produsenter garantert kommer til å prøve å kopiere dette soundet i fem år framover. Tekstene er forbi tarvelig, og Sophies litt smarte queenofthedancefloor-image er frastøtende og tantete. Det kjipeste av alt er at musikken ikke er i nærheten av å groove, selv om produsentene sikkert har jobbet dag og natt for å kopiere Jamiroquaibassing og frekke diskobeats. 110 liter kaffe senere, er det lyden av vassen dispenser-cola, mentholsigaretter og gammal gruff vi får høre.