«If you need dick, I got U» – ja, Frank, gi meg alt!

Jeg surmulte meg igjennom første halvdel av plata, men så begynte det å skje noe.

6 / 6 stars
b
a

LA MEG GJØRE en ting klart: Jeg har i de siste par årene forholdt meg litt avmålt til Frank Oceans geni. Jeg bestrider det ikke, og jeg har slukt tidligere utgivelser mer eller mindre rått. Det er i ettertid at jeg har følt en bismak av noe jeg ikke helt kan sette fingeren på.

Kanskje er det en malplassert grandiositet, en pompøsitet som føles noe påtatt, kanskje fordi Ocean virker så selvbevisst og utspekulert, som om han har tatt til seg forventningene mennesker har av han, valgt å avfeie dem utad, mens han egentlig innad er en slave av folks oppfatning av hans karakter og kunst?

Dette er riktignok bare løse spekulasjoner fra en skarve skribent, men det var dette jeg hadde som utgangspunkt da jeg skulle dykke ned i det etterlengtede Boys Don’t Cry, som jeg i et øyeblikk trodde hadde fått navnet Endless (en plate med noe mer skissebasert som kom fredagen i forkant), men som skulle vise seg å hete Blond.

DA JEG TIDLIG mandag morgen satte på Blond på bussen på vei til jobb, trodde jeg at Apple Music trollet meg med å pitche opp stemmen til Frank på faen. På albumets første låt «Nikes» kom en slags revers «screwed» sound som konstruerer en smurfestemme som noen ganger egentlig funker ganske godt. Men ikke i dette tilfellet.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

Først forsvinningsnummeret, så alt maset om seksualiteten hans, så videoen av Frank som bruker sag og leker med telefonen sin, så til å holde fansen på pinebenken, og nå til å åpne plata si med smurfestemme?! Nå får det faen meg holde med kreativiteten, Frank.

Jeg surmulte meg igjennom første halvdel av plata, «her var det jammen meg mye jamming», men så begynte det å skje noe: Plata begynte plutselig å åpne seg, som den delikate blomsten Frank Ocean utgir seg for å være. Det dukket opp flere lag, intrikate detaljer, nydelige orkestreringer, de først irriterende skitsene ble plutselig underholdende. 

JEG SATTE PÅ åpningssporet igjen, og denne gang skjøt Frank rett inn i nervesystemet mitt. «If you need dick, I got U», ja, Frank, gi meg alt! Pikk, John Lennon, flere videoer med et assortert utvalg av verktøy, låter om erke-amerikanske produkter, jeg vil ha deg tilbake, Frank. Beklager at jeg var så sur, du må skjønne at det var tidlig på morgenen og som den møkkahipsteren jeg er, hadde jeg et slags ønske om å avvise deg for å skille meg fra mengden. Ikke tro på hypen, som noen rappere sa en gang i tiden. «I mean something to you», Gud, ja, det gjør du, Frank.

Kristoffer Jakobsen

Tittel: Blond

  • Artist: Frank Ocean
Frank Ocean