Velkommen til Jensens Bløffhus

b
a

Selvom jeg blir skeptisk til et hvert sted som kaller seg biffhus uten å ha eneneste entrecôte på menyen, er prisene til Jensens Bøfhus så lave at jeg tenkerat stedet i alle fall ikke kan være verre enn hos Max, den ufyselige svenskeburgersjappa i Karl Johan. Så feil kan man ta. Jensen Bøfhus viser seg å ikkebare være et sted der god tradisjonsmat går for å dø. Den dør også som en direktefølge av fullstendig mangel på identitet, utførsel og ambisjon.

Middagen varnesten allerede ødelagt før den kom på bordet, for besøket begynner med at jegventer i nesten et kvarter på å få bord. Ettersom ingen viser meg oppmerksomhettar jeg meg til rette og kaprer et av de mange ledige bordene. Da jeg endeligblir lagt merke til av en servitør, får jeg ikke mindre enn kjeft for at jegikke har ventet på å bli tildelt bord.

Jeg vet alleredehva jeg skal ha før jeg setter meg, for kvarteret med venting ga god tid til åstudere menyen: Burger med guacamole og salat. Salaten skal jeg selv hente fraen skitten og halvtom salatbar ved inngangen. Fra jeg motvillig forsyner meg isalatbaren til burgeren står på bordet, går det nesten nye tjue minutter. Det erlenger tid enn det man venter på en gourmetrestaurant med Michelinstjerner, ogda burgeren endelig står på bordet er ventetiden enda mer uforklarlig. For detsom blir servert er den sørgeligste unnskyldningen for en burger jeg noen ganghar sett. Brødet er fra Rema. Selve burgeren minner om en First Price-burger,og er svett, ekkel og smaker halvsurt og opptint.

Det er rett ogslett en bæsj jeg har på tallerkenen foran meg.

Jeg er sulten, såjeg tar noen biter til, men blir mer og mer fortvilet. Dette er ikkemenneskeføde. Burgeren er fullstendig uspiselig.

Jensen Bøfhus harelendig service som blir toppet av om mulig enda mer elendig mat. Jeg finnermeg ikke i det. Jeg stikker. Som tenkt så gjort. Jeg stakk. Sånn var det jegendte med å bøffe Bæsjen Bøfhus, selv om Bæsjen Bøfhus hadde gjort alt de kunnefor å bøffe meg først.