Rampestreker

b
a

RAMPESTREKER

RAMP PUB & SPISERI
Strandveien 25A, 7042 Trondheim

Jeg ankommer Ramp på Svartlamon isolvær relativt tidlig på ettermiddagen. Min følgesvenn og medanmelder glimrermed sitt fravær, men siden trønderværet for en gangs skyld glimrer med sittfravær, byr nå Ramps uteservering seg fra sin beste side. En kaffe mens jegventer er ikke feil, og her er kaffen sånn at du får den i din personlige lillepresskanne som du kan ta med deg ut på utisen eller hvor du skulle finne på åsitte. Inventaret på denne uhøytidelige plassen er en slags salig blanding avrespatex og gamle møbler inspirert av 50-tallet, mye kommer nok fra Fretex,uten at det er noe negativt i dét. På uteserveringa er det kurant utemøblement,innenfor et lite stakittgjerde. I sola er dette rett og slett behagelig, og detkan fort bli trangt om plassen. Minkumpan kommer slentrende etter en god halvtime, og viser seg å ha spist frafør. Smart. Etter litt overtaling blir vi uansett enige om at begge må bestillenoe. Et raskt blikk på menyen avslører at Ramp har både frokost(Svartlamon trofram til kl. 15:00), lunch- og middagsretter, med et fokus på det som må værekortreiste råvarer så langt det lar seg gjøre. Her kan du få alt fra Bacalaotil Curry-retter, diverse blingser med godt pålegg og burgere av ymse slag.Ikke værst for en liten kneipe av denne sorten.

Valget faller på en Lammeburgermed hvitløksdressing, bacon og ost fra middagsmenyen, og en Trønderfeta- ogspinatpai med tzatziki og salat fra lunchmenyen. Dette må bestilles i baren,siden det ikke er noen bordservering. Over hver vår presskanne kaffe begynnervi å ta inn stemningen.

Denne uteserveringa erslettes ikke værst! Lokale svartlamonitter rusler forbi, mange hilser påhverandre og det er tydelig at mye av folket som vanker her kjenner godt tilhverandre fra før. Det er generelt mye svarte klær representert, men fargegladekjoler viser seg også. En god blanding.

Joda, uteserveringa er okden, men utsikten mot Dora er ikke akkurat tiltalende… Den svære bunkerenfra krigen ruver ikke lenger enn 20 meter unna, og er omgitt av containere påstylter og et stort varemottak. Allikevel gir det den riktige vibben når duførst er på Svartlamon, og vi lar oss ikke affektere videre av det.

Maten kommer etter et perfektantall minutter på bordet, og jeg har sikra meg en kortreist rips- ogsolbærdrikk fra Corona safteri på Rotvoll.

Ved første øyekast er dettefaktisk en av de mer tiltalende burgerne jeg har sett. Lammeburgeren erlekkert dandert med poteter ved siden av, og den er såpass høy at du ikke harsjans til å spise den med henda. Kjøttet er lyst rosa, akkurat nok stekt, ogbeholder den saftige smaken av lam. Salaten og dressingen er smakfull, menpotetene er litt uinteressante. Hvitløksdressingen ved siden av faller i godsmak, og det hele er beint fram godt. Spinatpaien er litt mindre imponerende,selv om den smaker godt.

Spinat er jo godt, og selvepaideigen er sprø og fin, men den er dekt i smeltet ost, noe som kommer som enoverraskelse og gjør det hele litt for mektig.

Du tror ikke det er fordidu er mett fra før da? Det er ikke meninga man skal spise før man går ut ogspiser, sant? Jeg synes det smakte skikkelig digg. Det rynkes litt på nesa.Tzatzikien er luftig og god, og salaten med oliven og trønderfeta smaker somden skal.

Ramp legger ikke lista veldighøyt. Det som er genistreken er at i første øyekast så tenker du at det slettesikke er noen list i det hele tatt, så når du får se menyen er det lett å bliimponert. Når du så får maten så viser det seg at de veit hva de driver med, ogdet er lett å bli enda mer imponert. Prisene er ikke på noen måte avskrekkende,og når vi attpåtil får regninga og det viser seg at fredager er dagen forbillig burger (noe vi ikke fikk vite noe om på forhånd) blir vi megettilfredse. Gourmet er det ikke, men maten gjør akkurat det den skal. Etter atmåltidet er fortært og det hele er oppgjort går vi derfra med tilfredse smil ommunnen.

Service –

Stemning –

Mat –

Pris –

Totalkarakter –