Waste Land

4 / 6 stars
b
a

Den Brasilianske kunstneren Vic Muniz drar tilverdens største søppelhaug i Rio, for å lage kunstverk av menneskene som jobberder.

Dethøres enkelt ut, og det er det. Men at en film som bokstavlig talt handler omsøppel kan være utrolig fengende, er faktisk så overraskende at den blenominert til Oscar for beste dokumentar.

Filmensstyrke kommer av at den ikke handler om kunstverkene, men om menneskene som eravbildet. Lutfattige folk hvis eneste alternativ til å sortere søppel, er åselge narkotika eller å prostituere seg. Små barn leker med skitne plastposerog en dame forteller at hun så sin tre år gamle sønn dø foran seg. En annendame fant en død baby slengt i søpla.

Alleer tragiske skjebner, med historier som gir deg tårer i øyekroken, forsterketav deres positive holdning og smittende smil. Illeluktende og med søppel opptil ørene, forsøker de å klamre seg til et snev av stolthet, i vissheten om atde gjør noe godt for samfunnet.

Deter ikke noe mer hokus pokus en som så. WasteLand er en streit feelgood fortelling, uten dramatiske spenningskurvereller vendepunkt. Den er ikke like storslått som Man on Wire (Oscar vinneren fra 2009) eller Born Into Brothels (vinneren fra 2004) men likevel et inspirerendestykke film som vil få deg til å tenke deg om neste gang du kaster noe isøppelbøtta.