Vi har sett Ernest og Celestine

5 / 6 stars
b
a

Effektiv barnepoesi

ENLITEN MUS blir venn med en stor bjørn, gamle tabuer sprenges i luftaog dermed barker to dyreverdener sammen i redselen for endring. Bjørner versusmus, og vice versa, i en Æsopsk fabel over menneskelige forhold.

Basert på Gabrielle Vincentsbarnebøker får vi for første gang tegnefilmvarianten av Ernest og Celestine, på norsk Bjarne og Stine. Den utstøtte,halvkriminelle bjørnebomsen Ernest på den ene siden og barnehjems-musejentaCelestine på den andre. Store temaer som fordommer og raseskiller, ensomhet ogtosomhet knadd sammen til en akkurat passe atypisk konfliktresolusjon, med kledeligedoser korka humor til å fylle inn alle sprekkene på veien mot vennskap.

ERNEST OG CELESTINE står godt i historiens sentrum, mendet er først og fremst summen av alle birollene og tildragelsene som gjørbli-kjent-prosessen lun og spennende. Aller mest fornøyelig er den RoaldDahl-groteske voktersken på Celestines barnehjem. En renodlet musevariant av Miss Trunchbull (Matilda) med frykteligefortenner og erkekonservative skrekkhistorier som spys over barna som drageild.Fin, passe ekkel og ganske skremmende er også grøten av mus som sammen formeret mangehodet polititroll i jakten på Ernest# et hav av myldrende, spissøredebølgetopper. Slikt blir det nesten, men bare nesten, barnemareritt av.

DET ER HER Ernestog Celestine er som best – som et høyst barnevennlig, men langt fratannløst eventyr. Til dels overraskende og med fin flyt gjennom hele historien.Bare to forhold trekker litt ned. For det første er tegningene fine, menmilevidt fra de eksepsjonelt yndige strektegningene til Vincent. For det andremangler det litt på tilstedeværelsen i den norske dubbingen. Stig Henrik Hoffog Kaia Varjord gjør begge en skikkelig jobb, men helt inderlig er det ikke.

En effektiv, godt fortalt og smukt tonesatt barnefilm.

Likevel, og alt i alt, bevegerfortellingen seg imponerende lett innom alle genrekrav for en pedagogisk vanntettfabel – uten å noen gang være formanende – og har i sin tur blitt til eneffektiv, godt fortalt og smukt tonesatt barnefilm. Foret med gode holdninger ogkledd i poetisk snert. Først og fremst morsom for barna, nesten like egnet forvoksne. For som kjent – mennesker er sjelden så treffende karikert som idyreham# Donald Duck, vennene hans og så videre.

Ragnhild Brochmann

Premieredato:21. juni