Public Enemies

5 / 6 stars
b
a

Så har også Michael Mann prøvd seg på den klassiskegangsterthrilleren, en sjanger man bare ikke kødder med. Men han gjør detlikevel.

John Dillinger (Johnny Depp) er en myteomspunnet legende fra dedepressive 1930-årene. Han brøt seg ut av fengsel og ranet banker med stil ogglimt i øyet, blir det sagt. Men i Public Enemies ser fengslene så skjøreut at man undres om ikke hvem som helst kunne fått det til. Med det digitalekameraet kommer vi så nær både omgivelser og karakterer at vi spør oss hvoralle mytene tok veien. I det hele tatt, hvor tok fornemmelsen av film veien?Dette ser ut som noe halvferdig, et råmateriale tilegnet bakomfilmen. Det heleer såpass nedpå jorda at det spektakulære ser forbløffende enkelt ut. 

Er dettepassende for en gangsterthriller? Undertegnede satt der med svette hender ognesten kviet seg for den uunngåelige fellingen av vår antihelt. Så småttoverbevist, altså. Og man kommer ikke utenom sammenligningene med mesterverket Heat#den sakte, grundige handlingsfremgangen, de komplekse karakterene som kan værebåde onde og sympatiske, gode og usympatiske, og ikke minst det ene møtetmellom de bærende hovedrollene, her# Depp og Bale. Og har man storeforhåpninger til Manns ferskeste skytescener, blir man ikke skuffet. Se filmenog ta opp stildiskusjonen. Blandede følelser garanteres!