Oslo, 31. august

6 / 6 stars
b
a

EN NATT FORBI

Den uendelige uforklarlige tomheten.Hvordan ser den ut? Hvor bor den hen?

Norge, høsten 2011: Anders (DanielsenLie), Oslo.

Som i Repriseog Koselig med Peis er det nok en gang urovekkende godt å følge AndersDanielsen Lie som protagonist og lerretets midtpunkt. Et fjes nakent på kantentil det transparente. Ærlig og henvendt, og samtidig faretruende introvert. Etansikt som uforstyrret forblir det samme, men som uavbrutt avslører skiftendesinnsstemninger. Fine krusninger på toppen av et svart hav. Anders er Anders, Joachim Triersutgave av La Rochelles dystopiske romanfigur fra Le feu follet (1931).Den unge mannen som ikke vil leve lenger.

Oslo,31. augusts store styrke, det sjette øyet på terningen, ligger her: Triersvalg av skuespillere, Triers regi og skuespillernes prestasjoner. Nok en gangdanner hovedstaden en vesentlig og vakkert skutt rammefortelling, og igjen ermanussamarbeidet med Eskil Vogt et stødig fundament for dramatikken. Likevel erdet menneskene – det alt for menneskelige mennesket – som griper og som gjør Oslo,31. august til noe mer enn en stilistisk og tematisk forlengelse av Reprise(2006).

Kanskje skyldes deten ny vilje og evne til å skape rom, gi aktørene plass. Til å skissere etgjenkjennelig men likevel åpent bylandskap fortalt via færre nybølge-inspirertefortellergrep og en roligere flyt.

Et tendensiøsttidsportrett, men formidlet på en dempet, bevisst og upretensiøs måte. Gjenkjenneligog inneforstått, men aldri for “Knausgård”, slik Anders’ bestevenn (Brenner)beskriver småbarnsfamilielivet sitt, med en betimelig, passe flau og akkuratpasse kort latter.

Ensiste ekstrahonnør går til Ingrid Olava, men først og fremst til Hans OlavBrenner. I rollen som Anders’ bestevenn befordrer han sin mest oppriktige ogydmyke sceneopptreden til dags dato# en hjerteskjærende naturlig ogtilstedeværende samtalepartner. En oppsiktsvekkende debut og et eksempel tiletterfølgelse.

Ragnhild Brochmann