NOKAS

5 / 6 stars
b
a

Den sanne fortellingen. Om ranetsom alle har diskutert opp og i mente fra før av, med de faktiskekjensgjerningene som det helt sentrale poenget. Og det store spørsmålet erdermed: Hva kan tidens mest dokumentarisktiske norske spillefilm tilføre enhendelse som vi alle allerede vet så å si alt om?

Mye“, er svaret på det. Jegsnakket med Erik for et drøyt halvår siden, og ble slått av viljen til å brukedenne filmen til noe mer enn det evinnelige “fortelle en god historie”. Her vardet tvert imot: Hvordan kan filmmediet anvendes til å avmystifisere og renskeen av norgeshistoriens mest omtalte begivenheter for alle rykter, illusjoner ogforestillinger? Hvordan fjerne dengode historien, så å si. “For å oppnå hva?” spurte jeg. Og Erik svarte at detvisste han ikke helt. Men at vi fikk se.

Og det får vi. NOKAS har blitt enfremragende film som innfrir potensialet ved å være helt og holdent tro mot segselv: Vi følger alle involverte fra ranerne gjør seg klar klokken tre på nattentil det fatale skuddet faller noen ganske få timer senere. Formspråket er uhyrekjølig# tydelig basert på all tilgjengelig informasjon, filmet i Stavanger medamatører i rollene. Komplett med navnetekst på lerretet hver gang en sentralkarakter entrer fortellingen.

Like enkel som nyskapende

En tilnærming som på mange måter følesganske nyskapende: I riktig gamle dager trodde folk at film kunne si sannhetenom verden. Så fulgte en lang periode hvor man skjønte at sannheten ikke kanfremstilles (og at den neppe finnes i det hele tatt). Mens vi nå er på et stedhvor Erik antyder at selv om Sannhetenmed stor S ikke er å få fatt i, er det å nærme seg så mye som mulig en verdi iseg selv.

Hvilket han demonstrerer at han harhelt rett i. I NOKAS får vi, bare ved å observere det som skjedde, en helt nyopplevelse av det komplett absurde og fremmede i situasjonen. Der en gjengvanlige karer velger å transformere seg til et elleve-hodet troll. Etfremmedlegeme som entrer Bankplassen i Stavanger som fra en parallellvirkelighet og plutselig befinner seg midt i den rotnorske virkeligheten vialle kjenner som det tryggeste som finnes. Du kan nok tenke deg hvordan det erå være på vei til jobben en hustrig aprildag, og så med ett være i en reell krigssone.NOKAS får deg til å føle det på kroppen.

AG3 men ikke egentlig action

Faren ved å føre en hendelse somdette til filmen, er allikevel at man på tross av alle intensjoner om detmotsatte, veldig lett romantiserer det man ønsker å avmystifisere. Men også herklarer NOKAS seg godt. Det er mange tunge håndvåpen inne i bildet. Ting brenner.Ikonene er på plass, og med dem forutsetninger for at ranet som ble inspirertav Heat i sin tur inspirerte Heat 2. Men dette er ingen actionfilm.Til det er stilen altfor avmålt og hverdagen for ettertrykkelig til stede.

Dermed står vi igjen med åretsklart beste norske: En djerv og ambisiøs film som har klart mer enn å fungereuten å tråkke noen på tærne og styre unna klisjeene. En ren triumf for ErikSkjoldbjærg som omsider trer ut av sin egen Insomnia-skygge og viser hva sombor ham. I en film som oppnår full tematisk tydelighet uten å eksplisitt si noesom helst. Til alle regi-kollegaer: Sett dere ned og ta notater.

Og glemte jeg å si at NOKAS harblitt en utrolig spennende film? For det er den faktisk!