Ikke et land for gode menn

En uskyldig prest får beskjed om at han skal dø om en uke i Calvary – Golgata. Filmen tar for seg Irlands problematiske forhold til katolisismen, og kaster et nådeløst blikk på en institusjon som oppfattes som råtten og amoralsk.

4 / 6 stars
b
a

Å gjøre bot for (andre) menneskers synder er et sentralt konsept i kristendommen. Golgata, på engelsk kjent som Calvary, er stedet der Jesus ble korsfestet og ofret seg for menneskenes synder. Calvary – Golgata trekker parallellene fra Jesus til fader James (Brendan Gleeson)  som i begynnelsen av filmen blir fortalt i løpet av et skriftemål at han skal dø om én uke – ofres for kirkens synder generelt og de pedofile overgrepene mot fader James’ bebudede bøddel spesielt. Ikke fordi det var fader James som begikk overgrepene, men fordi han er uskyldig: han er en god prest og en god mann. Det vil vekke oppsikt. Da vil folk åpne øynene.

Calvary – Golgata tar for seg Irlands problematiske forhold til katolisismen og kaster et nådeløst blikk på en institusjon som oppfattes som uhelbredelig råtten og grunnleggende amoralsk, både i sin pengegriskhet og sin historie med geistlige overgrep. Menigheten er kanskje fortsatt praktiserende katolikker, men respekt for kirken og for presteskapet er så å si fraværende.

Calvary

Filmen tegner et komplekst og humant portrett av fader James idet han tar fatt på det som muligens vil være den siste uken i hans liv. Han fortsetter sitt daglige virke tilsynelatende normalt, og vi følger ham i hans omgang med det lille lokalsamfunnet på den irske landsbygda. Som kirkens representant blir han hele tiden konfrontert med små stikk fra menigheten, såvel som fra sin egen datter Fiona (Kelly Reilly), som har kommet for å tilbringe tid med faren etter hennes mislykkede selvmordsforsøk. Den overhengende drapstrusselen gjør det nødvendig for fader James å ta et oppgjør med sitt eget forhold til Gud og en kirke som han selv ikke har problemer med å forstå hvorfor holdes i forakt av alle rundt ham.

Calvary – Golgata er ikke subtil i sin kritiske fremstilling av den katolske kirken i Irland. Fader James står som et hederlig unntak der hans kollega fader Leary (David Wilmot) bedre representerer kirkesynet som kommer til uttrykk, både eksplisitt i ytringene til et sterkt birolle-ensemble og mellom linjene i filmens manus generelt: Leary er komisk ignorant, hoven, grisk og dømmende. Den troverdighet filmen taper gjennom karikatur tar den igjen i gjennomslagskraft. «Hvilken dyd liker du best?», spør prestedatteren, hvorpå faren svarer at han føler tilgivelse er blitt kraftig undervurdert; men å velge å representere kirken ved å ta på seg å tilgi dens synder – er det tilgivelig? Det er en original og hard problemstilling som foreslår å plassere skyld og ansvar for kirkens kriminelle handlinger ikke hos individuelle råtne epler, men hos kirken som institusjon og alle dens representanter. Når Calvary – Golgata lykkes i å fremstille fader James som en nyansert, reflektert og god mann og fortsatt stemple et hensynsløst «skyldig» i pannen hans, åpnes et rom for ettertanke – uansett hvor sympatiene i utgangspunktet lå.

Trond Gausdal

Premiere 25. desember

calvary