Anmeldelse The Martian: en Publikumsvennlig Film™ fra National Geographic og Illustrert Vitenskap?

Ridley Scott leverer eventyrlyst, snarrådighet, spenning og Aksel Hennie i The Martian, en skikkelig ok science fiction.

4 / 6 stars
b
a

4Bare for å få det unnagjort: Aksel Hennie. Han gjør ikke så mye ut av seg, men han har ikke mye tid på lerretet heller, så det er jo greit.

Moving on. The Martian er Ridley Scotts fjerde spillefilm på fire år, og med et slikt produksjonsnivå, er det vanskelig å forutsi hva man ender med. Filmene hans varierer i kvalitet fra mesterverk til flopp – med delte meninger om hvilke som er hva.

Ujevnheten kommer kanskje av at Scott først og fremst er en stilist og estetiker – episke tablåer komponert av detaljert scenografi og vakkert fotografi er varemerket hans, og om manuset også fungerer, er det for en bonus å regne. The Martian baserer seg på debutromanen til Andy Weir, diskutabelt mest kjent for den kort-korte novellen The Egg (i alle fall for undertegnede) – en new age-y liten greie som inkarnerer alt som er galt med overfladisk faux-spiritualitet inspirert av «østlig religion».

Hennie

Da er det gledelig at The Martian, som handler om en astronaut strandet på Mars (Damon), ikke tar en Tarkovskij og forsøker å være noe dyptgripende psykologisk studie i ensomhet og the vastness of space eller hva enn det er naturlig å frykte. I stedet er det en rimelig konvensjonell spenningsfilm som for det meste opptar seg med spørsmålene «hvordan skal han overleve?» og «hvordan skal NASA få reddet ham før det er for sent?».

Matt Damon får muligheten til å leke superbotaniker på en livløs planet, rompirat, Iron Man og mer, i en desperat kamp mot klokka – eller, mot kalenderen – og mot elementene. Den psykologiske effekten av en slik livssituasjon er beleilig nok et ikke-tema, i stedet får vi barnlig eventyrlyst og snarrådighet i vekselvis spennende og skremmende omgivelser som mest av alt minner om hva man kunne forvente hvis National Geographic og Illustrert Vitenskap slo seg sammen for å lage en Publikumsvennlig Film™.

Svakhetene i manus – de konvensjonelle karakterene, den forglemmelige dialogen og den uunngåelige amerikanske eksepsjonalismen – får heldigvis ikke rom nok til å ødelegge spenningen som bygges opp av visualitet og tempo. Kort sagt: The Martian er helt ok.

Trond Gausdal

Premiere 2. oktober

the martian