“Snobb” sier noen. “Nam nam!” sier andre. Vi har snakket med norsk matlagings svar på Fetter Anton.
Hva er det beste du vet?
– Det varierer. Akkurat nå er det eddik. Jeg har kommet over noen fantastisk gode eddiker. Det er variasjonen som gjør at jeg kan føle entusiasme for maten.
Nam, nam, eddik …
Hva er det verste du vet?
– Jeg har aldri helt skjønt meg på okra. Det er ekkelt og slimete.
Okra?
Hvor lenge skal potetene koke?
– Passe lenge. Det kommer jo an på hvor store de er. Hele problemet med å ha en sånn teknisk innfallsvinkel til matlaging er jo at man sier at f. eks. poteter skal koke så og så lenge. Men det funker jo ikke, man må jo frampå med gaffelen og kjenne. Jeg har fått forferdelig dårlige poteter på restaurant, rett og slett fordi man ofte ikke kjenner etter, man tror at man kan det. Små nypoteter kan kokes i ti-tolv minutter, mens det er andre som kan koke i en halvtime, og det kjennes fortsatt ikke som de har vært i berøring med varmt vann.
Er det sant at man blir dum av å spise
poteter?
– Nietzsche mente at man ble dranker av å spise mye poteter, og at man ble henfallen til opium av å spise for mye ris.
Bidrar du som feinschmeckerkokk til økt
forbruk av matvarer?
– Jeg er ikke feinschmeckerkokk. Jeg er ikke kokk. Og nei, jeg tror ikke det. Hvis man er opptatt av mat, så vil man også bli opptatt av hvordan maten har blitt til. Dermed blir det en økt bevissthet rundt det med å frakte maten jorda rundt fordi noen kan tjene 7% mer på det. Eller det å sprøyte i hytt og pine for at paprikaene skal bli like store og uten brune flekker, og for å få uniforme tomater.
Glimrende svar, Andreas. Hva er det beste
man kan si om norske mattradisjoner?
– At de er svake. Det er bra at de er svake, for det gjør at vi er mer åpne for inntrykk utenfra. Men den beste norske maten er fisken.
Har du noen allergier?
– Nei.
Er det riktig å spise små bissevovver,
sånn som dere spisefolk gjør?
– Jeg kan ikke se noe galt i det. Men jeg har aldri spist det selv. Såvidt jeg vet.
Jasså, kommer du egentlig fra en joikakake-
familie, kanskje?
– Nei. Jeg skjønte aldri hva Pusur snakket om med de joikakakene. Jeg hadde aldri smakt det. Jeg smakte det på grunn av Pusur, og likte det ikke noe særlig. Men jeg hadde en kort periode da jeg var veldig opptatt av Spaghetti à la Capri på boks.
Hvem har lært deg å lage mat? Har du
fagbrev fra Sogn? Vi krever svar!
– Jeg lærte en del av Fru Lie på skolekjøkkenet. Hun var fra Danmark og hadde Høyrepenn, det opptok meg alltid. Og nei, jeg har ikke fagbrev.
Men hvis du ikke er kokk får du jo ikke
være med i “Kokkekamp”?
– Nei, og det plager meg ikke. De inviterer jo stort sett bare folk som hater å lage mat.
Hva legger du i begrepet renessansemenneske?
– Trond Berg Eriksen. Jeg hadde en gang en kjæreste som hadde Trond Berg Eriksen-plakat på veggen. Det var corny.
Trond Berg hvem?
– En ganske tykk professor i idéhistorie.
Nettopp. Så langt i intervjuet har du
namedroppa en tysk filosof og en norsk
professor.
Hvor mange filosofer har du egentlig
lest?
– Litt Platon, Nietzsche, Lao Tse, Heidegger, ham skjønte jeg ikke så mye av, litt Marx. Men det har ikke hatt noe å si for mitt forhold til mat.
Du har hatt mang en prominent intellektuell
til bords. På hvilken måte har det
hjulpet din karriere?
– Det tror jeg ikke har hjulpet noe særlig, men hvem vet, kanskje de har trukket i trådene? Jeg har lest Habermas òg, da.
Du er viden kjent for dine vellykkede
middagsselskaper. Hva må til for å bli
invitert?
– At man kjenner meg litt. Og det kan være lurt å invitere meg på middag først.
Du med din intellektuelle kapasitet,
hvordan er det å pushe oppskrifter i Norges
største dameblad?
– Det er veldig kult.
Är ni bög?
– Om jeg er homo?!
& Hi hi hi hi.
– Nei.
Du skrev en gang at du “kledde av auberginen
hennes fiolette kåpe”. Er alle
grønnsaker kvinner?
– Nei, hvis man skulle sette kjønn på aspargesen ville det vært en mann, og en nepe er intetkjønn.
Hva med poteten?
– Hm, intetkjønn den også.
Du bruker kanskje mat som metafor for å
beskrive kvinnen også da, din pervo?
– Ja. Nei, hva mener du? Jeg sier ikke sånn “hun er som en squash” eller “du er som en løk”.
Hva legger du i begrepet snobb?
– At man kutter ut en masse gode ting, bare fordi man har en følelse av at de ikke … passer. En kraftig type idioti.
Synes du det er rart hvis folk oppfatter
deg som en snobb?
– Nei, jeg synes ikke det er så rart. Folk som har spesialisert seg på noe blir alltid mistenkt for å være snobber. Men jeg er ingen snobb. Jeg digger trøfler og gåselever og kaviar, men jeg digger det ikke noe mer enn jeg digger kålrabi og smør og rømme.
Hva spiser du når du er skikkelig, skikkelig,
skikkelig drita?
– Det husker jeg ikke.
Du har ofte blitt observert ravende full
på Lorry, hva synes du om kjøkkenet
der?
– Jeg pleier ikke å være så full på Lorry? Det som er jævlig med Lorry er at de faen ikke har Frydenlund. De har 129 typer øl, deriblant ti sørøstasiatiske øltyper. Men de har ikke Norges mest populære øl. Det er en skam.
Hva er den beste restauranten i Oslo?
– Bagatelle.
Og den verste?
– Harlekin er ganske bånn.
I din spalte i Dagsavisen brukte du gjerne
formuleringen “En gang jeg var på
Zanzibar …” o.l. Hvor gammel er du egentlig?
– Jeg er 28 år gammel.
Er det vanskelig å komme igjennom tollen
med eksotiske matvarer når du har
vært ute i verden?
– Nei, men det er skummelt å ta med fisk inn i USA, de er så jævla strenge.
Du må spise mat fra ett kontinent resten
av livet. Hvilket?
– Europa.
Hva betyr følgende utsagn: “Garcon, il y
a une mouche dans ma soupe”?
– Øh, la meg se … oooooo … mosj? Nei, jeg vet ikke.
Ha ha, det betyr “Kelner, det er en flue i
suppen min!”
Hå hå hå!
Andreas Viestads bok Det beste jeg vet kommer ut på Aschehoug medio oktober.
