Det ryktes at du oppdaget elektronisk musikk i Berlin. Ble du fristet på et fetisjparty på Laboratory?

Du veit det at Laboratory ikke har åpent for kvinnfolk bortsett fra en eneste dag i året, og jeg har aldri vært i byen akkurat på den dag. En venninne av meg var der i år og anbefaler det på det varmeste. Men det spørs om det egentlig er den elektroniske musikken som er fokus der inne. Heller andre former for måter å gjøre folk svette på. Uansett: Jeg oppdaget elektronisk musikk i Berlin, men i min egen lille stue uten å helt skjønne at jeg befant meg midt i gryta. Så jeg begynte å lage disse greiene mine litt sånn detatched fra resten av scenen. Sikkert på godt og vondt.

Hvorfor gikk du over fra klassisk og akustisk til avantgardistisk elektro? Litt av et sprang.

Jeg ble lei av å spille piano. Gjorde det hele tiden i mange år og det var fantastisk da, men det kom til et punkt da det ikke var nok. Prøvde meg på både gitarer og annet, men det var først da jeg fikk fingra i noen analoge synther at det begynte å funke sånn for alvor. Det er viktig å finne sitt format: Det føler jeg at jeg gjorde da. En umiddelbar forelskelse.

Musikken din blir beskrevet som sjangeroverskridene. Tror du dette har noe å gjøre med din klassiske skolering?

Jeg tror det har mer å gjøre med at jeg har vokst opp med i en familie med sans for syra musikk. Har reist kontinentet rundt på Gong-conventions og annet, alltid med noen speise toner over anlegget både i bilen og hjemme. Det gjør noe med en. I am you are we are crazy, som Daevid Allen synger det så fint.

Hvordan er det å jobbe som musiker i Berlin?

Berlin har mange fordeler for musikere. For det første er det et enormt kreativt miljø her. Det innebærer at det er mye skikkelig dårlige greier på gang, men også mange veldig spennende ting. Ikke en kjedelig dag eller natt om man ikke ønsker seg en. Dessuten er det billig her, så man kan gjøre noen ting man ikke kan gjøre ellers. Jeg tror ikke på myten om den sultende kunstner, og det at man har råd til å unne seg litt ålreit mat i magen er nok med på å fremme produktiviteten.

Er det slik at alle elektromusikkere er fan av Karlheinz Stockhausen? Elekron´s far.

Jeg er selvfølgelig fan av'n far. Alle er fans av'n far. Han gjorde noen ting ingen hadde gjort før.

Hva slags sinnstemning vil du at musikken din skal frembringe i folk? Og hvilke ideer ligger til grunn for musikken din?

Jeg håper at musikken min kan løfte folk opp fra bakken og ut av hodet og kanskje til og med inn i hjertet for en stakket stund eller enda litt lenger. Vil at musikken min kan ha en slags leviterende effekt. Men jeg håper det er rom for alle typer sinnstemninger når man hører på musikken min. Det er nok et mål, ja: At den skal kunne romme mye og fremkalle mye. Min grunnidé er at musikk kan utrette mirakler. Jeg prøver å skape litt magi, rett og slett.

Du skal spille på Slottsfjell, Steinkjerfestivalen, EKKOfestivalen og Roskilde i sommer. Hva blir høydepunktet?

Jeg gleder meg veldig mye til å spille på Bøgrend Autofest, på en nedlagt bensinstasjon i Vinje i Telemark. Deilig å skulle fylle et så destruktivt sted som en bensinstasjon med noe så miljø- og menneskevennlig som musikk. Roskilde er selvfølgelig veldig stort. Og EKKO, der har vi spennende planer for konsertens format. Uten å risikere å høres ut som en kjip pleaser så er det slik at jeg gleder meg like mye til alle konsertene mine. De betyr alle blodig alvor - og blodslit - for meg.

Hvordan blir den nye plata de i forhold til debutalbumet, Crux? Er det videreføring av det gamle eller noe helt nytt?

Den er nok både en videreføring og noe nytt. Jeg går lenger i alle retninger: Både inn i det mer eksperimentelle og lenger inn i det poppa. Albumet har sitt konseptuelle utgangspunkt i vann som et symbol på forandring og forvandling. Den tar for seg gravalvorlige uutgrunnelige temaer som livet, døden, havet og kjærligheten. Også musikalsk har jeg ønsket å speile det jeg kaller en slags vannets dynamikk; i det ene øyeblikket blikkstille, i det neste stormende. La meg herved røpe tittelen til dere: (nothing lasts) forever

Hva er inspirasjonen til den nye plata?

Ja, det er dette med vannet, altså. Det bevegelige. Det forgjengelige. Det foranderlige. Det underbevisste. Det uendelige som også ender. Menneskets evne eller angst for forandring og endring. Jeg har komponert plata i min families gamle hus ved havet i Auklandshamn, utenfor Haugesund. Sittet helt aleine der i flere døgn uten å se et annet menneske, bare stirre havet inn i hvitøyet og strijobbe i mitt hjemmebygde studio. Klisjeen. Men det var skikkelig skamdigg!