Se innvandrerportrettet NRK trodde var Fakta (på lørdag).

Dariush lengter tilbake til Lillehammer-OL. Den nedlagte kebabsjappa hans tjener som et slags mausoleum over lekene, med av innrammede helter, plakater og Håkon- og Kristin-figurer. Han minnes en tid da entusiasme og forbrødring sto i sentrum, og forteller at han trodde Norge skulle være sånn, men “det ble slutt – og hvorfor det?”.

Dariush blir mer og mer frustrert over Norge, som gradvis visker ut sporene av hans iranske fortid rundt ham. Kona er nærmest blitt assimilert, og hans beste venn har sluttet å snakke farsi og begynt å kalle seg “Stig”. Lengselen mot fortiden vokser seg større, og Dariush setter i gang med å bygge et minnesmerke over Persepolis (på kong Dariush’ tid) i kjelleren – komplett med et persisk toalett.

At rikskanalen blingset og tok dette for å være en dokumentar de viste i Fakta på lørdag, er selvsagt til å le av, men like fullt tilgivelig. Historien er stødig regissert med en taktfull oppriktighet og ikke minst en så spot on NRK-het at jeg kunne gått i fella selv, dersom jeg ikke visste på forhånd at filmen er laget som satire. Noe så bortinatta pussig som at Dariush forsøker å gjenskape Persia i kjelleren da det bare synes å være plass til Norge på bakkeplan, opplever jeg som den naturligste ting i verden.

Hovedrolleinnehaver Aziz Khatari fortjener et avsnitt for seg. At 1994 vant Golden Dragon i Krakow, ble satt opp på kino i Frankrike og fikk hederlig omtale i The Guardian, må i høy grad kunne sies å skyldes hans innsats som kulturforvirrede Dariush. Hva Khatari er i stand til å formidle kun med blikk og fakter, er imponerende.

Dette er et komisk og fornøyelig, men like fullt bittersøtt møte med en innvandrers identitetskrise, og, satire til tross: 1994 er en kraftig og alltid aktuell påminnelse om hvor besværlig det kan være å måtte gi slipp på fortiden for å tilvenne seg en annen kultur.

Dette er hva filmskaper Kaveh Terani har å si om 1994:
- Kort fortalt: 1994 er en film som tar utgangspunkt i diverse anekdoter og hendelser fra min oppvekst. Jeg ville lage en mørk komedie eller satire om å komme til Norge. Et par venner og jeg hadde en running- joke gående om en bitter iraner som het Dariush. Han synes Norge stinket, og at alt var bedre i Iran under Kong Dariush, for 2500 år siden. Så dukket tanken om Lillehammer- OL opp, og jeg begynte å skrive på manus til filmen. Etterhvert kom idéen om å lage filmen som en pastisj på et typisk innvandrerportrett vi er vant til å se på NRK, og dette ble prosjektets formmessige ambisjon. Vi skulle altså i så stor grad som mulig overbevise publikum om at dette var “virkelig”. Da NRK kjøpte filmen og viste den på Fakta på Lørdag ble vi alle både overrasket og ganske glade.

I Natt & Dags eksklusive nettspalte anbefaler vi hver uke en kortfilm som vi mener er verdt å bruke noen minutter av livet på. Ønsker du å bidra med tips, mottar vi hyperlenker på skribentens adresse for elektronisk post: osmundset@nattogdag.no.