I anledning Kortfilmfestivalen i Grimstad føles det naturlig å nevne Papegøye, som velfortjent stakk av med Filmpolitiets Kortfilmpris i fjor:

Bruktbutikkarbeider Terje Braaten, en lurvete mann med sliten fremtoning, våkner på sofaen av at telefonen ringer. Det er Fiona. Hun er på vei fra Costa Rica med papegøyen til Shrek, og kan med stor lettelse erklære at ingen mistenker noe. Terje husker vagt et besøk i butikken av en mann ved navn Shrek, men utover det har han ingen kjennskap til noen sider av denne galskapen.

Med Papegøye bretter den unge filmskaperen Marius Loftum ut et friskt, originalt og gjennomgående interessevekkende mysterium som sjeldent er matchet i norsk kortfilmsammenheng. Loftum loser oss gjennom dette absurde, komiske universet med en letthet og en selvfølgelighet som får meg til å mistenke at han ble adoptert bort fra Coen-familien som liten.

En av de enkleste og mest utbredte måtene å ødelegge kortfilm på er ved å caste feil skuespillere. I Papegøye har filmskaperne turt å forsøke seg på å velge fra øverste hylle, tatt de tøffe telefonene til de store navnene – og fått napp. Kyrre Hellum er uovertruffen i sin frustrerte og gjennomgående forfjamsete rolle som Terje. Petter Schjerven briljerer i rollen som den mystiske, überkule mannen som står i sentrum for mysteriet. I tillegg har Jenny Skavlan stilt sin røst til disposisjon i filmens telefonrolle, og Lars Berrum og Olli Wermskog dukker opp som et par fornøyelig halvgale, nylig friskmeldte menn på kafé.

Det er sjelden jeg finner glede i å se film som står i et en til en-forhold til virkeligheten. Det gir meg så mye mer når filmskapere som Loftum tør å gi meg en versjon av virkelighet som er ny for meg, som får meg til å reflektere over versjonen jeg selv lever i. Papegøye tar et knippe gjenkjennelig forvirrende sosiale situasjoner, spisser dem til det vanvittige og knytter dem sammen i en historie som er like forunderlig og latterlig som den er oppriktig og eksistensiell. Dette sier jeg ikke om mange norske filmskapere, men det føles naturlig i tilfellet Loftum: Jeg gleder meg som en unge til hans neste film.

Vi spurte filmskaper Marius Loftum om hvordan idéen ble til og hva han ønsket å formidle med filmen. Dette er hva han svarte:

- Hvordan idéen oppstod er ikke altfor lett å si. Jeg slet antagelig mest med å bare ha en idé overhodet tror jeg, da jeg begynte. Jeg hadde bare en tidsfrist. Og jeg måtte begynne på noe. Og jeg hadde en mann og en papegøye (av en eller annen grunn). Jeg ville unngå noe hverdagslig, som en papegøye som måtte til dyrlegen eller noe annet kjipt, så jeg gjorde det sykeste jeg kunne komme på i stedet - som for min del var et innlysende scenario. Og som nevnt, måtte jeg levere ganske kjapt, så det er mulig jeg puttet min egen lille “fascinasjon” for ansvar inn i karakteren. Og slik ble ting bare sånn det ble til slutt.

Se filmen her: http://p3.no/filmpolitiet/2011/05/papegoeye/

I Natt & Dags eksklusive nettspalte anbefaler vi hver uke en kortfilm som er verdt å bruke noen minutter av livet ditt på. Dersom du ønsker å bidra med tips til korte, filmatiske perler, mottar vi hyperlenker med dype bukk på skribentens adresse for elektronisk post: osmundset@nattogdag.no.