Når den døde våkner… og er vemodig.

En levende død soldat fra første verdenskrig klatrer opp av grava si og legger ut på vandring. Han later ikke til å ville skade noen, ikke virker han fysen på innvoller heller, så hvor pokker er det han er på vei hen og hva er det han vil, eller for å si det i klartekst: Hva slags ubrukelig zombie er det her!?

Det er nesten ingenting som gir meg mer filmglede enn å bevitne sjangerbrudd som fungerer, og det er spesielt gjeldende i en så smal sjanger som zombiefilmen, som er helt avhengig av ei klype innovasjon fra tid til annen. Filmskaper Cole Schreiber bryter med etablerte regler ved flere anledninger i Rest: Kun én zombie klatrer opp av én grav, motivasjonen hans er emosjonell (!) og menneskene rundt ham later til å tro at han bare er en fyr i et kostyme – og reagerer derfor ikke.

Dersom man velger å være brutal med synopsiset, kan man si at Rest handler om en zombie - som går en lang tur. I kommentarfeltet på Vimeo mener flere at det fort blir kjedelig med zombie som går lang tur, og selv om jeg selvsagt respekterer synspunktet, deler jeg det ikke. Kall meg gal, men jeg syns det er jævla spennende med zombie som går lang tur, ganske enkelt fordi jeg ikke vet hvorfor. I mine øyne er også svaret vi får i siste scene godt nok til at det forsvarer all den tiden vi sitter og lurer. Så får det heller være at filmens siste bilde er litt… mye.

Schreiber velger seg bilder av storslagne landskaper for sin zombieferd, og grepet med å la oss se gjennom vandrerens øyne er svært effektfullt. Ikke bare er de duse, drømmende bybildene vakre, de utløser også refleksjon over hvordan det må være for en mann som døde i 1918 å oppleve verden nesten hundre år senere. Refleksjonen fører videre til empatien: Hva tenker han på? Er han redd? Burde ikke noen hjelpe ham? Og det er nettopp empatien som er den virkelige bragden med Rest. Hvorfor vi sitter og føler med dette ekle, halvt forråtnede liket på reise, synes å være innlysende:

Han er jo som oss.

Hvor mange ganger har du forlatt kinosalen og tenkt at det ville vært mer fornuftig å ta deg en runde rundt kvartalet med blokka for å samle registreringsnumre? I Natt & Dags nye nettspalte anbefaler vi hver uke en kortfilm som er verdt å bruke noen minutter av livet ditt på. Hvorfor? Fordi livet er kort.