Regi: Larry Charles
Med: Sacha Baron Cohen, Anna Faris, John C. Reilly, Ben Kingsley, Megan Fox
Vurdering: 

Det amerikanske despoti får smake

General Aladeen har fått frie tøyler til å styre og torturere folket i det nordafrikanske landet Wadiya siden han kom til makten som barn. Når FN omsider vil sette en stopper for menneskerettighetslovbruddene og våpenprogrammet til Wadiya, bestemmer Aladeen seg for å reise til New York og overtale den vestlige verden til å la ham være i fred. Hans bror, og rette arving av styret i Wadiya, prøver å utføre et attentat mot sin bror og erstatte ham med en tilbakestående etterligning.

Etter at Sacha Baron Cohen har brukt opp sine beste karakterer fra Da Ali G Show, står en mer konvensjonell komisk taktikk for tur i The Dictator. Manusforfattere har i samarbeid med Cohen skapt en sammenhengende historie som bruker alt fra kongelig briters misbruk av halshogging på 1500-tallet til Kim Jong-il. I fundamentet ligger en romantisk komedie, men rundt den bygges en morsom historie ved hjelp av politisk satire og ukorrekthet, rasisme, politisk overkorrekthet, anti-feminisme, bæsj og tiss humor og ikke minst at Aladeen sparker et lite barn. Filmen er aldri støtende, men da heller ikke så gjennomgående morsom at man ikke kjeder seg litt innimellom.

Etter at General Aladeen overlever attentatforsøket men er ugjenkjennelig må han finne sin plass i et fremmed samfunn. Med sin korte spilletid, kan det se ut som Cohen har måtte omskrive filmens vitser helt til siste slutt og ty til litt for mye slapstick. Noe som er påfallende i flere scener er at mange av de morsomste politiske poengene som kommer fram sies ute av kontekst og dubbet over. Så vel som at noe av de overraskelsesmomentene som gjorde Borat så morsom som mockumentary prøves å gjenskapes med skuespillere. Det er dessverre ikke så morsomt å se FN delegasjonen reagere på å bli sølt urin på når det er skuespillere.

Det som veier opp for noen komiske feilgrep, er filmens siste monolog hvor Cohen er inspirert av Charlie Chaplins Diktatoren og General Aladeen gir den amerikanske styreformen og dets “demokrati” et velfortjent spark i ballene.

Premiere: 16.05.2012