Når du ikke ser livet for bare post-its.

En pukkelryggskikkelse av en mann dekket av gule huskelapper fra topp til tå. Et mer treffende bilde på den overbelastede arbeidstakeren anno 2012 skal du få lov å slippe å tråle nettet etter.

Etter en åpningssekvens i form av en dagdrøm om en voldsom flodbølge som sluker vår kontorrekvisitakledde hovedperson og skyller av ham alle viktige beskjeder om ting som må gjøres, møter vi ham i hans altfor virkelige virkelighet: Alene foran en datamaskin, innerst i en kald og trang korridor i et betongbygg med milevis til taket. Det eneste på kroppen hans som ikke er dekket av lapper er øynene , men når han kalles inn på sjefens kontor ofres også utsynet til fordel for nye gjøremål. I neste scene ser vi ham sove de uskyldiges søvn på en mildt sagt provisorisk lokasjon. Det er nå et par insekter stikker av med lappene på øynene hans. For å få dem tilbake, må han følge etter dem. Ut i verden.

Foruten det åpenbare faktum at Load er nydelig animert, er den fylt av sterke øyeblikk: De lange armene som skyter ut fra mørket med stadig nye post-its, edderkoppen i ørkenen som bryter sammen når mannen gir det en tredje sten å bære og ikke minst den enkle, men like fullt storslagne sluttscenen, som minner oss på at vi kan være våre egne største fiender, når vi hver dag lar oss tapetsere med nye gjøremål, stengt inne i et fort av innlært fornuft.

Familiemedlemmer jeg burde ringt oftere, venner jeg ikke er flink nok til å holde kontakten med, tekstmeldinger og elektronisk post jeg glemmer å besvare, bøker jeg ikke har lest, 1001 filmer jeg ikke rekker å se før jeg dør, serieutsatte avtaler og et liv som til enhver tid ikke er planlagt lenger enn én dag frem i tid. Load er for meg en betimelig påminnelse på hvor essensielt det er for ens egen livskvalitet at man nå og da tar et skritt tilbake for å spørre seg selv: Hva er det som egentlig er viktig?

Hvor mange ganger har du forlatt kinosalen og tenkt at det ville vært mer fornuftig å bruke halvannen time på å skumme gjennom manusene til Tore Ryens gamle suksesserie Holms? I Natt & Dags nye nettspalte anbefaler vi hver uke en kortfilm som er verdt å bruke noen minutter av livet ditt på. Hvorfor? Fordi livet er kort.