The moon nazis are coming.
Skavvise… hvor begynner man? Okay, filmen handler om at nazister som flykta til månen i 1945 kommer tilbake for å ta over verden i 2018, når de kidnapper en amerikansk astronaut og oppdager smartphonen, som tilfeldigvis er akkurat det de trenger for å fyre opp krigsromskipet Götterdemmerung, det tyske svaret på Death Star-prosjektet til Darth Vader. Med meg så langt?
Videre inneholder historien en mørkhudet astronaut som tyskerne albiniserer (gjør hvit), en hjernevasket nazi-lærerinne som tror at Chaplins The great dictator er en ti minutter lang Hitler-hyllest, en diktator-arvtager som ved en misforståelse ender med å fronte kampanjen til Sarah Palin for å bli gjenvalgt (gjenvalgt!), og en amerikansk PR-ansvarlig som redder livet sitt ved å lure sin eksekutør til å slå til på “the one last blow job-offer” og senere kommanderer krigsskipet USS George W. Bush i kampen mot Götterdemmerung. Fortsatt med meg?
Alt dette fortelles gjennom et narrativ som best kan beskrives som historiefortelling for barn (”og så skjer det, og så kan det skje, og så…”). Ikke så rart egentlig, da filmen er et vaskeekte dugnadsprosjekt fra Internett, der 60 000 mennesker har fulgt prosjektet med innspill og bidrag i form av alt fra pengesummer til lydfiler. Filmen har et budsjett på 55 millioner kroner, hvorav 7,5 av dem er generert via sosiale medier. Ikke verst for en idé som ble til i en sauna.
Tidvis er Iron Sky satire på høyt nivå, som da Palin gleder seg til nazistene angriper fordi de er “the only guys we’ve managed to beat in a fair fight”. Den visuelle stilen er noe i retning av steampunk-noir og spesialeffektene er rett og slett ganske storslagne til å være en film som baserer seg på tull og tøys. Jeg opplever filmen som en salig blanding av Independence Day, Der Untergang, Star Wars og Dr.Strangelove – og det funker. Dette er porno for filmnerder, og stemningen underveis i visningen var av en slik art at jeg innbiller meg at ikke et sete var tørt.
Festivalleder Arild Støfring åpnet kvelden med anekdoten om Star Wars-pitchen til George Lucas, som Spielberg slo til på med argumentet “This is so crazy we just have to do it.” Den måten å tenke på har for lengst forlatt Hollywood, så det er godt vi har Finland. Og Internett.
