Kontaktannonse proklamert på t-banen.

En kvinne som later til å være sulteforet på enhver form for romanse er på vei hjem fra jobb. Når dørene går igjen på t-banen, tar en fremmed mann ordet og henvender seg til hele vognen: Han har hørt at det er fem millioner single kvinner i Frankrike, men forstår ikke hvor de er. Han har en stødig jobb, er flink til å lage mat og er lei av ensomme kvelder benket foran mikrobølgeovn og elendige tv-programmer. Om noen kvinne i vognen mellom 18 og 55 år deler hans syn på kjærlighet, ber han om at hun går av på neste stasjon.

I I’ll wait for the next one tar regissør Philippe Oreindy utgangspunkt i tanker som er velkjente for oss alle: Hvorfor kan vi ikke bare legge ned forsvarsverkene og si ting som de er? Hvorfor må vi trå så forsiktig at alt vi sier må sies halvveis eller godt innpakket? Kan vi ikke for én gangs skyld bare ta sjansen? På et eller annet tidspunkt har de fleste av oss ønsket å være denne tilfeldige mannen på t-banen, som henvender seg til samfunnet og uten skam erklærer at han er en godt menneske som er lei av å være alene og ønsker seg noen å dele livet med.

Det er sjeldent å oppdrive en film som kan fremkalle både latter og tårer i løpet av bare fire minutter. I’ll wait for the next one gjør nettopp det, med en oppriktig, komisk og ektefølt inngang og en overraskende finale som er rørende på grensen til det ubehagelige. Oreindy har castet to hovedrolleinnehavere som er skreddersydd for rollene og tar et velskrevet manus til nye høyder.

I skribentens ydmyke øyne burde I’ll wait for the next one være pensum på alle landets filmskoler, ganske enkelt fordi det flommer over av intetsigende, halvmorsomme kortfilmer, og historier som røsker litt i oss er mangelvare. Passende nok ble I’ll wait for the next one nominert til Oscar i 2003, men tapte for den halvmorsomme danske komedien This charming man.

Hvor mange ganger har du forlatt kinosalen og tenkt at det ville vært mer fornuftig å konversere en telefonselger i halvannen time? I NATT&DAGs nye nettspalte anbefaler vi hver uke en kortfilm som er verdt å bruke noen minutter av livet ditt på.

Why?

Fordi LIVET er kort.