En reisebrosjyre med vitser
Fire personligheter ankommer Roma. Dermed skal fire historier om hverdagslige intriger i en fremmed by fortelles. En ung amerikansk student forelsker seg i en kjekk italiensk sosialist. Dermed kommer hennes aldrende amerikanske foreldre for å møte den fargerike italienske familien. En arkitekt kommer tilbake til Roma tjue år etter at han var student der og får være kommenterende flue på veggen til sin unge og ulovlige romanse alle de årene tilbake. Et ungt italiensk par ankommer Roma for å søke lykken, skilles av byens energi og må heller underholde skuespillere, ranere og prostituerte enn hverandre. Mens en grå kontorrotte får sine femten minutter i rampelyset når han blir kjent, bare fordi han er kjent.
Etter den meget poetiske Midnight in Paris, går Woody Allen i en helt ny retning med To Rome With Love. Han forteller flere hverdagslige fortellinger med kløkt og fantasi. Det er tydelig at Woody Allen heller vil vise oss en vakker by enn å skape en rød trå imellom historiene som blir fortalt i sekvenser som virker tilfeldig satt sammen. Hans noe utdaterte og La Dolce Vita-lignende karakterer viser ingen personlig utvikling. Likevel skaper for eksempel Roberto Benignis fantastiske fysisk humor akkurat nok morsomme øyeblikk til å veie opp for en mangel på sammenheng og personlighet. Historiene er en merkelig blanding mellom det voldsomt forutsigbare, som at en ung mann lar seg flørte i seng av en ung skuespillerinne som kan alle de rette litterære sitatene, til den forvirrende historien om den pensjonerte operaregissøren som overtaler den italienske begravelsesagenten, som også er datterens svigerfar, til å bli operasanger selv om det betyr at han må ta med dusjkabinettet opp på operascenen.
Etter den italienske premieren har mange av landets kritikere ment at filmen byr på et altfor overflatisk blikk på Roma og italiensk kultur. Jeg kan ikke annet enn å mene at de må ha misforstått poenget. Dette er turisten Woody Allens humoristiske blikk på en by han elsker. Gammelmanns kynisme, pseudoakademikere og forvirret kjærlighet er morsomt selv når klisjeene smøres så tykt på at vespaer freser forbi restaurantenes al fresca med “Volare” i bakgrunnen.
Siren Løkaas
Premiere 29. juni
