Hold kjeft og dans!
I den fjerde dansefilmen i Step Up-serien møter vi en rik ung kvinne som flytter til Miami for å virkeliggjøre dansedrømmen om en fast plass i et prestisjetungt kompani. Hun er datter av Miamis rikeste hotelleier og han synes lite om hennes uoppnåelige drøm. På samme hotell jobber Sean. En danserakker som prøver å vinne en konkurranse på Youtube om ti tusen dollar, sammen med sin flash mob dansetropp med det oppfinnsomme navnet The Mob. Når Emilys onde businessfar bestemmer seg for å rive det historiske nabolaget The Mob holder til i, og gjøre mange hjemløse, må Emily og Sean sette hodene sammen, legge libido til side og omskape The Mob til protestkunst.
Som alltid i Step up-filmene er dansingen særdeles imponerende og 3D-effekten framhever bevegelsene flott. Ikke vakkert på samme måte som i den tyske dansefilmen Pina, men heller som flere eksplosjoner av spektakulært fyrverkeri i form av dansende farger, lyseffekter og mennesker. Bruken av musikk og kameraføring igjennom dansenumre og skuespill er begge som hentet ut fra en langtekkelig musikkvideo med Chris Brown, hvori kamera glir over bikinikledde kvinner som ligger på rad og rekke ved bassengkanten uten mål og mening. Dermed føres også kamera ofte litt for ivrig, og mye av individuelle dansebevegelser forsvinner ut i kinolerretets periferi.
For å revolusjonere Step Up Revolution, tar filmskaperne i bruk flash mob-fenomenet som herjet verden cirka 2010, men ved hjelp av klare referanser til Oceans Eleven planlegges dansenumrene slik at de må ta seg inn i og ta over bevoktede lokaler som kunstgallerier og høyt prisede hotell. Det finnes logiske brister ved hvert eneste av disse innbruddsplanene, men der filmen skranter mest er likevel i skuespillerprestasjonene. Hver eneste dialogveksling er som den pinlige delen av gammeldags porno hvor man bare venter på at knullingen skal begynne. Hold kjeft og dans!
Siren Løkaas
Premiere 17. august
