En stor Hollywood thriller som tørr å påstå at narkotika kan være bra for deg, det ser du ikke hver dag.
Dopet det er snakk om kalles NZT. Det er fiksjonelt, men i boka filmen er basert på kalles det samme dopet MDT; en klar omskrivning av det virkelige stoffet DMT, kjent for å “utvide” sinnet. Dette er et av flere hint til at historien ikke er ment som ren underholdning.
Handlingen er enkel å oppsummere: En håpløs forfatter tar et dop som gjør ham til verdens smarteste, kjekkeste og kuleste fyr. Plutselig tjener han millioner, får alle damene, forstår alle språk og kan dessuten kung-fu. Det minner litt om The Matrix, med en liten dose Fight Club. Bruken av NZT har noen negative sider, men de løses alltid med å simpelthen ta mer dop.
Filmen er også en trip i seg selv. En uendelig zoom snirkler seg tvers gjennom en hel by, kameraet flyr opp langs en skyskraper og skinnende sepia farger illustrerer beruset tilstand.
De som tørr å le av morbiditeter vil nyte mye mørk humring. Klippingen hjelper til med morsomme innfall, som da en ekskone oppsummeres på 2 sekunder: "I do."/"This is not working". At filmen er basert på en bok blir ironisk da hovedpersonen selv skriver en bok på fire dager, under påvirkning av superdopet. Kanskje det forklarer at filmen daffer av etter hvert, og dessuten er stappfull av plothull?
